Da jeg ble farmor første gang sommeren 2016 fikk jeg virkelig bruk for all jordmortålmodigheten min. Jeg var på plass hos min sønn og svigerdatter i Danmark 4 dager før termin, og så endte det med en igangsatt fødsel 12 dager på overtid. Hele opplevelsen omkring det å være med på fødsel som mor og svigermor har jeg blogget om tidligere – i dag tenkte jeg innlegget skulle handle mer om det med Å VENTE…
Når skjer det, egentlig?
For det er virkelig en HELT spesiell tid når termindagen passeres og ingenting skjer. Ingenting, liksom. Ingen vannavgang. Ingen rier. Ingen tegn på at denne babyen har tenkt seg å komme ut snart. Du våkner om morgenen og ingenting er annerledes enn i går. Dagen går som de andre dagene i permisjonen. Om kvelden legger du deg, litt skuffet og like spent som de andre kveldene; Skjer det gjerne i natt, da…?
Vi vet jo at det kun er 4-5 prosent som faktisk føder på termindagen, men likevel er den litt magisk. Det er jo den dagen man teller ned mot hele svangerskapet, så det er definitivt forståelig at mange på en måte har den dagen som en slags ‘deadline’ for tålmodighet og venting. Men nettopp det faktum at det er så få som føder denne dagen, forteller jo at det kun er en cirka-beregning – ganske cirka, faktisk.