Jeg traff henne på kontoret før hun var gravid. Hun var over 30 år, godt etablert i et stabilt parforhold, og hadde bestilt time for å prate om muligheten for planlagt keisersnitt hvis hun skulle velge å bli gravid. Hun var rett og slett livredd av tanken på å måtte føde.
Hun visste ikke hvorfor det var slik, bare at hun alltid hadde hatt det slik. Det var ikke aktuelt for henne å bli mor hvis hun måtte gjennom en fødsel. Hun og mannen hadde snakket om adopsjon, men tanken om å bære frem og bli foreldre til et biologisk eget barn presset seg frem.
Hun kunne bli fysisk uvel når hun tenkte på fødsel; få hjertebank, kjenne en klump i magen, bli kvalm og streve med å sove hvis tankene kom om natten. Vi hadde en lang prat, og jeg henviste henne til Fødepoliklinikken på sykehuset for å diskutere hennes muligheter hvis hun skulle velge å bli gravid.
Ikke vent og se om det går over
Jeg synes denne historien belyser noe veldig viktig, nemlig det å ta tak i engstelsen eller fødselsangsten på et tidlig tidspunkt. Min erfaring er at det er veldig, veldig lurt å ta tak tidlig og unngå å skyve det foran seg.
Det er ikke mange kvinner som kommer for å snakke om fødselsangst og keisersnitt-ønske FØR de er gravide, og de aller fleste trenger trolig ikke det. Men å snakke om det tidlig i svangerskapet, og få til gode samtaler og avtaler, er med til å gi en følelse av kontroll – og det er viktig.
