Noen fødsler starter med at vannet går. Det er alltid viktig å definere en vannavgang. Men kan man egentlig være sikker på at man får med seg når vannet går? Svaret er JA! Det er nemlig to til tre liter fostervann rundt babyen, og når det går hull på fosterhinnene, er man sjelden i tvil.
De fleste blir skikkelig våte, og må bruke store bind for å unngå lekkasje. Og der snakker vi ikke om truseinnlegg eller stringbind.
Når vannavgangen skjer slik er det jo en enkel sak. Da kontakter man fødestedet, og kommer inn for en sjekk. Vi vil da sjekke at alt er vel med både mor og baby. De aller fleste reiser så hjem igjen, i påvente av at riene etter hvert starter opp av seg selv. Det skjer i fire av fem tilfeller. Hvis man ikke har fått rier i løpet av det første døgnet, er det vanlig å komme inn på sykehuset og få fødselen igangsatt.
Kan det være…?
Men av og til kan man være veldig i tvil om hvorvidt vannet er gått eller ikke. Det kan skyldes flere ting.
Rundt babyen inne i livmoren er det faktisk to fosterhinner. De ligger tett inntil hverdandre – nesten som to våte plastposer utenpå hverandre. Mellom hinnene kan det være opp til en deciliter med vann. Går det bare hull på den ytterste fosterhinnen, vil det komme litt vann, og man blir våt gjennom trusen. Hvis det kun er hull på den ytterste fosterhinnen, vil det ikke komme noe særlig mer vann.