Les også:
13 uker
Følte meg ikke vel som gravid
Ikke bare rosenrødt å være gravid
Går dårlig uten tabletter
Neste dag kommer kvalmen for fullt igjen, nå like intens som den var i uke syv og åtte. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg, så fryktelig er den. I min urasjonelle kvalme ørska vil jeg fortsatt ikke ta tablettene, hvem skal da ta seg av guttungen mens mannen blir operert om to dager? Ikke bare den dagen, men de neste ukene hvor han skal komme seg. Jeg kan da ikke det, om jeg ikke er klar i hodet, og jeg blir så utrolig sløv av tablettene. Søvnig blir jeg også, en dårlig kombinasjon med en aktiv ettåring.
Så kommer oppkastet, denne gangen ikke så uventet. Så kommer det igjen, og igjen. Det vil bare ikke slutte. I et klart øyeblikk ser jeg sykehuset for meg, og jeg liggende der uttørket og like syk som sist. Det er da mannen min snakker hardt til meg, og det synker inn. Kan jeg ikke fungere uten tablettene, må jeg bare fortsette på dem. Jeg gråter masse, før jeg tar dem. Hvorfor skjer dette fortsatt? Jeg er jo 13 uker på vei, jeg skulle jo vært frisk nå!
Han hadde ventet så lenge...
Neste morgen er den intense kvalmen og oppkastet igjen erstattet av den dempende, sløve formen jeg får av medisinen. I det jeg står opp kommer mannen min og forteller meg at han har ringt sykehuset. Operasjonen hans er blitt flyttet til jeg blir i bedre form, på ordentlig og ikke bare i min ønske verden. Igjen gråter jeg noen tårer. I over syv måneder har mannen min ventet på den operasjonen, og nå glapp den, en dag unna. Hva slags kone er egentlig jeg?
Resten av uka forsvinner i en døs, jeg er ordentlig nedstemt og klarer ikke glede meg over noe. Akkurat nå, er det noe herk å være gravid, selv om jeg fortsatt er glad for å være det. Hormonell hodepine får jeg også, som ikke vil gi seg. Kanskje er det også fordi jeg bekymrer meg for neste svangerskapsrelaterte plage, den jeg vet må være like rundt hjørnet. For hvordan skal egentlig de neste seks månedene gå? Orker jeg mer, og ikke minst, orker mannen min mer? Har alle skeptikerne rett, de som syns jeg burde ventet lenger med neste svangerskap?
Les også:
Dette savner vi IKKE ved å være gravid
Huskeliste for andre trimester
IKKE si dette til gravide!
Hva folk sier, og hva de egentlig mener
Jeg ser på forumet at mange får både rare og frekke kommentarer når de forteller at de er gravide igjen. Jeg får bare én. «Så tøff du er», sier de alle, og jeg vet hva de mener med det. «Er du ikke riktig vel bevart, som gjør dette nå igjen og så raskt?» er det de helst ville sagt. Når jeg ler det bort, fortsetter de gjerne med «Det er bare til å beundre deg, for pågangsmotet ditt». Dette oversettes til «Nei, du er virkelig ikke vel bevart, stakkars, stakkars mannen din og ungen din». Jeg fortsetter å smile bredt og le høflig med, for hva skal man ellers gjøre?
Kanskje har skeptikerne rett, selv jeg begynner å lure på det, men det får de neste månedene vise. Kanskje, bare kanskje, slipper jeg unna etter at denne kvalmen gir seg? Kanskje jeg ikke får flere plager? Kanskje den ikke kommer, den store, neste plagen vi bare går og venter på? Det er lov til å håpe…
