Rundt i verden
I Japan lærer babyer å spise okayu, som er en type risgrøt. I mange latinamerikanske land lærer babyer å spise avokado, bønner og frukt som papaya, mens indiske babyer gjerne spiser dal khichdi som består av linser, ris, klarnet smør og gurkemeie. Babyer må lære å spise mat i alle land, og på samme måte som vi voksne spiser ulik mat i ulike kulturer vil det også gjelde babyer.
For meg har det alltid vært fint å kikke litt på hvordan de velger å gjøre det i andre kulturer. Når melkedrikkende babyer blir spisende barn både i India og Latin Amerika må det bety at det finnes flere veier til målet, og at du har store valgmuligheter når det kommer til hvilken mat du starter med.
Grøtens historie
Grøt har lange tradisjoner i Norge, både for voksne og barn. Det hevdes at grøten er den eldste retten vi har i dette landet. Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men både brødet og grøten er like gamle som jordbruket. Våre nordboer-forfedre brukte gjerne bygg, men allerede i 1340 får nordmenn som levde på livets solside risgrøt på bordet. Vassgrauten var et hverdagsfenomen, mens rømmegrøten var festmat.
Det er store variasjoner i hvor næringsrik grøt er. Tidligere var det vanlig at babyer bare var et par måneder når de fikk semulegrøt, maizenagrøt eller fløyelsgrøt. Disse grøtvariantene har lavt jerninnhold til felles, og for å sikre at babyer fikk nok jern ble derfor grøtpulver tilsatt jern den anbefalte grøtvarianten for babyer. Nå venter babyer lenger før de får mat, og vi er opptatt av at maten skal ha nok jern – både når vi lager hjemme og når vi kjøper på butikken.
