Det er på tide med en ukes ferie når jeg runder 16 uker på vei. Det er veldig hyggelig endelig å kunne si ja når familien vil finne på noe. Vi skal reise på en romslig familiehytte foreldrene mine har og resten av min storfamilie skal også bli med. Ungene gleder seg maksimalt og jeg må smile jeg og av det smittende humøret deres. Jeg er fortsatt kvalm, men håper og tror at spyingen har roet seg. Det kan fortsatt virke som jeg skal bli raskere bedre fra den ekstreme kvalmen denne gangen enn med storesøster. Heldigvis kan noe bli bedre iblant også, bare jeg ikke overanstrenger meg.
Les også:
Snubler og faller så lang jeg er
Jeg avstår fra å bli med på de fleste aktiviteter, men en dag storfamilien kun skal grille rett på utsiden av hytta blir jeg med ut. Hva kan egentlig gå galt, rett utenfor hytta? Så ser jeg meg visst ikke ordentlig for og før jeg vet ordet av det har jeg snublet i noe og ramler så lang jeg er. Jeg tar meg akkurat for så jeg ikke ramler rett på magen, men på siden i stedet. Det gjør allikevel vondt, både i armen, i bekkenet og i magen som på en, to, tre har blitt til en hard kule. Jeg får intense kynnere og plukker kun flaut med meg en pølse før jeg går inn igjen. Er det mulig å være så klumsete, selv hvor sliten man blir av ingenting? Blå på låret blir jeg også og må ha slått meg hardt.
En liten stund lurer jeg på om jeg burde bekymre meg for babyen i magen, men konkluderer med at jeg nok bare vred meg litt raskt. Det er trolig bare livmora som er øm og bekkenet kommer seg nok. Kynnerne derimot, de forsterker seg utover uka. Det skal svært lite til før jeg får de og magen blir ofte helt steinhard. De plager meg mer enn fallet tidligere i uka, så jeg forsøker å holde meg i ro – som jeg uansett har gjort i evigheter føles det som. Jeg finner frem nøytralt strikketøy igjen og er i stedet sosial ved å prate med de som er i nærheten når de er det. Jeg prøver også å glede meg over at magen nå syns skikkelig og har blitt en ordentlig kul.
