19 uker: Overlykkelig, babytøy og navnediskusjon

Drøm om en baby til?

Det fører tankene over på drømmen om et fjerde barn, ikke bare et tredje. Jeg har alltid lovt mannen min at dersom jeg ble like dårlig i svangerskapet med barn nummer tre som med det første og andre, skulle jeg aldri be om et fjerde. Hvordan stiller dette svangerskapet seg da? Alle ukene med ekstremkvalme, innleggelse på sykehuset og nå disse hyppige kynnerne, jeg tviler på at mannen vil skrive de i boka som et enkelt svangerskap. Så er det alle ukene som ligger foran, hvordan vil de bli? Jeg har slitt både med bekkenløsning og voldsom, idiopatisk polyhydramnion, eller for mye fostervann uten kjent årsak, så hvem vet hvordan ukene vil gå.

Jeg vet rasjonelt at dette er og blir det siste barnet vi kommer til å få. Noe annet ville være på kanten av uansvarlig mot både kroppen min og familien min, allikevel gjør det meg litt trist. Jeg vet også at det er veldig uvanlig i disse dager å ønske seg mange barn, men jeg hadde alltid sett for meg at jeg skulle ha 4-5 barn. Når jeg så traff en mann som selv hadde fire helsøsken og var glad for det, virket det som en perfekt match. Nå derimot, svinner det håpet helt. Misforstå meg rett, jeg er overlykkelig over de to – snart tre – barna vi har, men de er så fryktelig fine og jeg er helt sikker på at vi hadde hatt både hjerterom og husrom for et fjerde barn.

Mens jeg tenker uvanlig mye på det fjerde barnet som aldri vil bli et barn, er det to på terminforumet mitt som får svært dårlige nyheter på sine ordinære ultralyder. Jeg gråter for de og blir igjen minnet på å være takknemlig for de jeg har og det jeg holder på å få, og ikke ta livet for gitt. Jeg vet ikke selv hvordan jeg hadde taklet å få slike nyheter og hjertet mitt blør for de som nå har opplevd det. Jeg skulle så gjerne ønske at alle kunne båret frem friske barn til termin!

Les også: Hvordan vet du om du er ferdig med å få barn?

Navnediskusjon

Nyheten om at babyen vår er en jente utløser mer enn bare en trang til rosa strikkeklær og små, nyinnkjøpte jenteplagg i hjemmet vårt. Det trigger en navnediskusjon som engasjerer alle fire i familien like mye. Storesøster har lenge løftet frem et navn dersom det skulle bli en jente og forventer at det blir det ettersom ingen har protestert. Selv syns jeg det er et søtt navn og kunne gjerne stemt for det, men nå som det viser seg faktisk å være en jente kremter pappaen frem at han virkelig ikke liker det navnet. Han ville bare ikke ta den diskusjonen med den 5-årige datteren sin dersom den ikke skulle være nødvendig og det var en gutt.

Storesøster gråter tapre tårer når hun innser at navnet hun så stolt har valgt svinner hen. Gravid som jeg er, gråter jeg nesten med henne og syns det er litt trist jeg og. Allikevel respekterer jeg mannen min når han ikke liker det. Minnet av at jeg nesten presset gjennom navnet på vår 6-årige storebror med store gravidtårer sitter for hardt i. Så jeg bestemmer meg for å gå stille i gangen denne gangen og lar diskusjonen utfolde seg uten meg.

Storebror foreslår en haug med navn han liker og til slutt lander han og pappaen på et navn de to vil ha. Det er da jeg skjønner at jeg allikevel må alliere meg med storesøster og hennes navnevalg, da jeg absolutt ikke vil ha det guttene har valgt. Resultatet blir to mot to, og en kveld foreslår mannen et helt annet navn som et kompromiss. Hjertet mitt hopper over et slag av glede, det er jo et av mine favorittnavn til jente! Jeg smiler bredt og så blir vi enige om å la det henge litt, vi har jo mange uker på oss. Tross det føler jeg at det må bli det, og gleder meg enda mer. Må de neste ukene bare gå fort, fort, fort!

Les også:

Navn

Topp 100 jentenavn 2018

Les andre innlegg i Liljabloggen her