Dette er min første menstruasjon etter at vi tok ut spiralen for et par uker siden. Med skrekkblandet fryd innser jeg at vi nå er i gang med prøvingen. Vi skal prøve å få et barn til, vårt tredje barn. Barnet er veldig etterlengtet, og jeg har villet ha det lenge. Det er en god stund siden sist, minste er godt over fire og et halvt år og eldste er seks. De to kom tett, og vi har elsket å ha to tette. Det vi elsket mindre var svangerskapene mine.
Les Liljas blogg fra svangerskapet med lillesøster her:
Les også:
Bør vi få et barn til?
Skrekken slår innover meg. Jeg lukker øynene og det var som i går en overlege så rett inn i dem og sa at for sånne som meg, var det nok med to friske barn. Jeg visste allerede da at to ville være en for lite hjemme hos oss, og spurte en annen lege til råds. Litt mildere stemt, sa hun at det kunne være lurt å vente en tre års tid, så livmora fikk hvile og kanskje det da ville gå annerledes. Kanskje svangerskapet ville bli lettere. Til syvende og sist var det bare vi selv som kunne bestemme.
Jeg og mannen min diskuterte mye og vi ble enige om å vente til lillesøster sluttet med bleie. Da skulle vi klare det, og han skulle klare å ta vare på barna mye alene om det ble sånn igjen.
