Livmoren min er stor!

Fortsatt har jeg ikke lagt på meg i forhold til startvekta, selv om jeg har fått tilbake noen av kiloene jeg gikk ned. Det er allikevel ikke slik at det kan forklare den store magen, det må jo være livmora som gjør den så stor?

Les også:

Uke 20

Ingunnbloggen uke 20: – Jeg er halvveis!

Har du fått riktig termin?

Pappaen får kjenne babyen sparke!
Kvelden før timen ligger jeg i senga og kjenner lillejenta sparke. Det føles godt, og gjør meg lykkelig. For første gang ber jeg mannen min legge hånda på magen min. Selv har jeg kjent sparkene utenfra en god stund, men har ikke vært der mentalt at jeg har villet springe etter mannen min hver gang, slik jeg gjorde sist graviditet. Denne gangen derimot, passer det helt perfekt. Vi ligger begge i senga, og det er lett for han å kjenne etter sparkene. Det gjør han også, og gleder seg over å kjenne spark for første gang, selv om de fortsatt skal bli mye sterkere før hun kommer ut til oss.

Stor livmor!
Hos jordmor prater vi litt løst og fast om hvordan alt går så langt, før det blir på tide å måle magen og lytte etter hjerteslagene. Det er første gang magen måles, og målet skal føres opp på helseskjemaet mitt. Jordmor måler flere ganger før hun sier noe. Det første hun kommenterer er at jeg jammen ikke har noe ekstra på magen, så det er fryktelig lett å kjenne kanten på livmora. Og den står sannelig der jeg trodde, helt på toppen av magen. Jordmor lager et kryss på skjemaet mitt, før hun fortsetter. Som jeg selv kan se, havner krysset langt utenfor normalen og på det hvite området.

Les også:

Helsekortet - din egen svangerskapsjournal

Sparkene skal ikke avta!

Forskjellen på første og andre svangerskap

Vil ikke godta overtid
Som tidligere, er det ikke overraskende at livmora mi er stor. Likevel syns jordmor det er litt voldsomt, og setter spørsmålstegn ved den nye terminen jeg har fått. Hun konkluderer til slutt med at hun ikke vil godta at jeg går på overtid i forhold til ultralydterminen, som er en uke etter mensterminen. Jeg på min side, tror jo fullt og helt at ultralydterminen stemmer, da to tidlige ultralyder ga akkurat samme termin, men sier ikke så mye om det. Fra sist svangerskap har jeg lært at det ikke er jeg som bestemmer hva som skjer, det overlater jeg til de som faktisk kan faget sitt.

Før jeg går forsikrer jordmor meg om at babyene oftest har en tendens til å komme når de selv er klar, uavhengig av termindatoer. Mest sannsynlig tror hun alt går i gang av seg selv, og at jeg denne gangen ikke vil trenge noe hjelp. Nettopp det, håper virkelig jeg på også. Jeg vil så gjerne oppleve at fødselen går i gang av seg selv! Uansett blir det spennende å se, både når babyen kommer og på hvilken måte. Har jordmor rett, blir det helt sikkert en april baby. Alt jeg kan gjøre, er å vente tålmodig.