Til sist på timen min, oppfordrer jordmor meg sterkt om å ta det med ro de neste ukene, spesielt med tanke på nettopp kynnerene. Skulle det utenkelige skje, og en fødsel gå i gang, vil det utgjøre en stor forskjell for babyen å bli født i uke 34 kontra uke 28 eller noe i mellom. Kanskje jeg burde vurdere å ta det helt med ro frem til uke 34, og heller leve mer normalt igjen etter det? Uke 34 virker lenge til, og jeg syns jo allerede at jeg hviler maksimalt, men jeg lover å tenke på det før jeg går.
Koser seg med shopping til lillesøsterResten av uka går med til å snikhandle plagg etter plagg til babyen, nå som vi igjen fikk bekreftet kjønnet i sist uke. Når jeg til sist legger sammen alt jeg har kjøpt denne uka, har det blitt en solid haug med tøy. Stort sett alt er i rosa, det er jo så gøy når man bare har sett blå klær i halvannet år! Mitt gamle løfte til mannen min om ikke å kjøpe så alt for mye, har visst gått helt fløyten. Sammen med det jeg kjøpte etter ordinær ultralyd, har vi brått en full garderobe som vil vare langt ut i det første året.
(blogginnlegget fortsetter under bildet)
Plutselig blir jeg usikker på om jeg har overhandlet, jeg vet jo at det kommer en del gaver etter fødselen. Jeg teller klærne forsiktig opp, og det er litt mye, men jeg konkluderer allikevel med at vi har plass til litt gaver. Gavene kan jo tross alt spres ut i de ulike størrelsene? Kun et par veldig overflødige plagg får reise tilbake til butikken, resten klipper jeg av lapper på og vasker. Så bretter jeg de pent sammen og legger de i skapet til den kommende prinsessen.
Les også:
Den store utstyrsguiden
Slik velger du riktig barnevogn
Gjør bruktkupp på nettet
Tenk hvor koselig det vil bli!Det rare med å ordne med klærne til jenta vår, er at jeg kjenner hvordan jeg blir mer og mer klar for å treffe henne. Frykten for det ukjente som plaget meg for bare noen uker siden, vaskes nesten vekk med den uvaskede lukten til klærne. Tenk hvor koselig det skal bli, når hun kommer og skal ha på seg alt dette!
Den forventningsfulle gleden jeg føler, blir bare enda større når søskenvogna jeg bestilte i influensaørska ankommer tidligere enn forventet. Vogna, en Bumbleride Indie Twin, er enda bedre og finere i virkeligheten enn det jeg hadde håpet på. Jeg blir nesten litt forelsket i den, så fornøyd er jeg. Storebror syns også det er veldig stas med ny vogn, og vil gjerne prøvekjøre den rundt og rundt i stua. Når vi spør han om hvor babyen skal ligge, klapper han fornøyd på baggen ved siden av seg. Mammahjertet svulmer, og kan nesten ikke vente på at begge barna skal bli med på tur. Jeg må bare smøre meg med litt mer tålmodighet, tross alt er det mer enn 11 uker igjen til termin, selv om stadig mer er klart.
