Det første først:Selvregulering vil si at barnet får spise så ofte det vil og så lenge det vil. Punktum.
En baby vil vise deg ganske klare tegn på sult fra det er nyfødt, og får han die, så får han melk. Råmelken din er god nok, selv i de ørsmå mengdene som kommer i starten. Den er tilpasset den nyfødte, og utvikler seg med den nyfødtes behov. Så lenge babyen får bryst når babyen spør om det.
Jo tidligere du kommer i gang med ammingen etter fødsel, jo større sjans har du for å lykkes med å fullamme, og ikke minst fullamme over tid. Kan du ikke amme i starten, håndmelk deg eller pump ofte. Det er like viktig å starte tidlig opp med å stimulere melkeproduksjonen, selv om det av en eller annen årsak kan ta tid å få ammingen skikkelig i gang. For at kroppen din skal produsere nok melk, må den få beskjed om det! Sliter du med dietaket til barnet, må du be om hjelp og veiledning allerede helt i starten. Det er viktig for at du skal oppleve ammingen som god og at barnet dier effektivt nok.
Kunnskap om barnets spisemønsterJeg kjente bismaken på tunga akkurat idet jeg skrev «mønster»… For det er et rimelig rotete mønster. Ingen barn er like, ingen mødre er like. Barnet vil spise mellom 8 og14 ganger i døgnet! Vi snakker store variasjoner.
Og ikke minst: Ingen måltider er like! Har du tenkt på hvordan du selv inntar mat, i hvilken rekkefølge og mengde? Selv om du kanskje har faste rutiner feks i forhold til frokost, lunsj og middag, varierer ikke interessen litt for maten? Noen ganger er du veldig sulten på frokost, kanskje sov du en time lenger enn du pleier, og er mer sulten. Andre ganger orker du bare litt, men tar en større lunsj for å kompensere. Så er det middag, da vil du har forrett, hovedrett og dessert – og kanskje fyser du på kake også… Sånn er det for babyen din også!
Det vil være nesten umulig å si nøyaktig hvor mye babyen din får i seg til hvert måltid, for det varierer. Det gjør også melkeproduksjonen din, som gjerne byr på mest melk tidlig morgen, og minst på kvelden. Babyen setter leppene til, og nekter å slippe på «mange timer». Men kveldsmelken er fetest, den forbereder babyen på at det snart er tid for å hvile lenger enn vanlig. Det vet han, derfor vil han kose seg ekstra mye med brystet før det er natt.
Så kommer økedagene, eller økeukene vil du nok antagelig si… Babyen spiser og spiser. Blir han aldri fornøyd!? Du tviler på at du har nok melk, det virker jo ikke sånn! Men utviklingen til babyen din går jo fremover, han blir større, beveger seg mer, får stadig flere inntrykk og erfaringer å bearbeide, og bruker derfor mer energi. Da må det fylles på mer energi! Eneste måte å gjøre det på er å spise oftere! Enkelt og naturlig. I tvil allikevel? Se på bleiene. Kommer det ut, har det gått inn! 5-6 våte bleier og avføring (hver dag første 4-6 uker) jevnlig er et tydelig tegn på at poden spiser fint!
SELVTILLITSkriver det med store bokstaver. For det er ofte det alt bunner i. Din egen selvtillitt. Din egen tro på at den melken du produserer faktisk er det barnet ditt har behov for og blir fornøyd med.
Hvis noe eller noen sår tvil om din evne til å produsere melk, så planter de stresshormoner i hjernen din. Disse forplanter seg til kroppen din, og tar plassen til oxytocinet ditt. Det er sikkert i beste mening, men man har jo hørt om tante Gerd som forteller at hun aldri fikk melken i gang. Om mormor som sier at hverken hun eller moren hennes igjen fikk nok melk. Husk at disse ofte er fra en annen generasjon, hvor man trodde at babyer ikke skulle spise mer enn max hver fjerde time – konsekvent, og mødrene fikk ikke ha så mye nærkontakt med babyene sine som vi har i dag. For sjelden stimulering av melkekjertlene fører til mindre melk. Man visste lite om melkeproduksjon den gang, og det ga rom for utrolig mange misforståelser, og mye mormelkerstatning.
Glem pumpa og det lille du fikk ut der – den er flinkest til å få ut melk som spruter ut med utdrivningen, men ikke så veldig mye mer. Babyen din er en mester på å melke ut, og får tak i mye mer!
At du har «for små» bryster kan være en bekymring. Men det er ingen sammenheng mellom små bryster og lite melk. Ei med store duvende bryst kan ha like mange melkekjertler som ei med A-cup. Det hører med til sjeldenhetene at man har underutviklede brystkjertler. Noen ganger kan inngrep som brystreduksjon få stengt noen tilganger, selv om kirurgene i dag er ganske flinke til å bevare muligetene for å amme. Men sannsynligheten for at man allikevel får til å amme er stor, og delamming er også en fantastisk god løsning. Ta kontakt med en ammehjelper dersom du trenger råd og veiledning.
Dette stresstrollet som ødelegger selvtilliten din kan du bare kaste bort! Du har ikke bruk for det, du har ikke plass til det! Det er den gode oxytocinfeen du skal ta vare på. Den som lar deg og barnet ditt få dele de neste månedene sammen, med amming, mamming og troen på deg selv som melkeprodusent! Du er god nok, og akkurat du lager verdens beste melk for babyen din!
Melkebartklem fra ammehjelper Tonje
Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.
