For de aller fleste er det en ganske overveldende følelse når graviditetstesten faktisk er positiv. For noen er det kanskje veldig etterlengtet, mens det for andre kan være en skikkelig overraskelse. Uansett bringer en positiv test mange nye tanker og følelser med seg.
Det jeg tenker å skrive litt om i dag handler mest om hvordan man kan tenke og forholde seg hvis man er skikkelig nervøs de første ukene av graviditeten. Og her mener jeg nervøs for at noe er galt eller kommer til å gå galt. Jeg treffer nemlig en god del nygravide som er veldig, veldig spente og nervøse for om dette kommer til å gå bra.
Lett å forstå at noen er nervøse
Mange av de som jeg snakker med, og som er over middels bekymra, har tidligere opplevd at det av én eller annen grunn ikke har gått bra. Kanskje har de hatt én eller flere spontanaborter eller opplevd missed abortion. Noen har mistet lengre ut i svangerskapet, eller til og med mistet rundt termin. Noen er kanskje endelig blitt gravide etter lang tids infertilitet og/eller mange prøverørsforsøk, og andre igjen har opplevd å måtte avbryte et tidligere svangerskap på grunn av misdannelser eller andre alvorlige tilstander. Her er det lett å skjønne at det kan være mye spenning og også nervøsitet forbundet med et nytt svangerskap, så i utgangspunktet er det helt naturlig og veldig forståelig.