BloggØkonomibloggen3 ting du må vite om engangsstønad

3 ting du må vite om engangsstønad

Blogg: Karlin Moen, Norsk Familieøkonomi  30362
Engangsstønad er en utbetaling fra NAV som kan innvilges dersom du ikke oppfyller kravene for å motta foreldrepenger. Hva burde du egentlig bruke disse pengene til?

I likhet med alle andre offentlige stønader fra NAV krever rett til engangsstønad medlemskap i folketrygden, og utbetalingen innvilges som regel mor. Det finnes dog unntak hvor far eller medmor kan være mottaker av stønaden. Unntak gjelder dersom far adopterer alene og dersom far eller medmor overtar eller får tildelt foreldreansvar.

Lovendring 1. oktober 2024
Fra 1. oktober 2024 innføres krav til at du må ha vært sammenhengende medlem i norsk folketrygd i minst 12 måneder rett før du føder eller adopterer barnet.

Kilde: NAV

1. Søknadsfrist
Søknadsfrist er avhengig av hvem som søker. Mor kan tidligst søke om engangsstønad i 22. svangerskapsuke, og senest 6 måneder etter at barnet er født eller adoptert. Far eller medmor kan tidligst søke når dato for foreldreansvar eller omsorgsovertakelse er stadfestet. Ved adopsjon kan du søke når dato for omsorgsovertakelse er stadfestet.

2. Utbetaling
Engangsstønaden er en skattefri utbetaling på 92 648 kroner for fødsler og adopsjon (fra 1. januar 2023). Stønaden utbetales én uke etter at søknaden er behandlet og innvilget. Ordinær saksbehandlingstid er inntil seks uker, men kan variere fra fire til åtte uker avhengig av fylket du er bosatt i. Forventet saksbehandlingstid for internasjonal søknad er 3 måneder.

3. Hva bør du bruke pengene til?
Hvordan du burde forvalte utbetalingen er selvfølgelig avhengig av livssituasjon, og det er derfor ikke ett riktig svar for alle. Engangsstønaden skal ikke erstatte inntekt slik som foreldrepenger er ment, men er et tilskudd til å dekke de økte kostnadene det medfører å få barn. Mangler du nødvendig utstyr til barnet kan derfor stønaden bidra til dette, men her bør man være varsom da 90 000 kroner gjerne ikke rekker så langt som man tror.

Planlegg nødvendig innkjøp nøye og prioriter de viktigste tingene først. Sjekk priser før du handler, kjøp gjerne det du kan brukt og snakk med venner og bekjente om de har noe du kan arve eller låne. Har du barn fra før har du kanskje noe utstyr fra før og kan ha mulighet til å spare noen av kronene som er til overs.

Når det gjelder sparing er første bud alltid å sørge for at man har noen kroner spart til en regnværsdag. Dette er bufferkontoen. Hvor mye som bør stå på en slik konto varierer mye, både avhengig av nåværende gjeldssituasjon, antall barn, bil, bolig med mer. Når du venter barn og/eller har barn fra før kan det være greit å sette av et par månedslønner her. Da er du sikret mot uforutsette utgifter knyttet til bil, bolig eller plutselige behov som dukker opp hos barna.

Ønsker du å spare engangsstønaden langsiktig kan aksjesparing være et godt alternativ. I forkant bør man vite hvordan aksjemarkedet fungerer og ha forståelse for svingningene som kan oppstå. Vår anbefaling er også at man bør ha minst fem år sparehorisont for å spare i aksjer, altså et langsiktig perspektiv. Da reduserer man noe av risikoen ved aksjesparing. Er du fremdeles usikker på om dette er noe for deg, bør du kontakte en økonomisk rådgiver som kan hjelpe deg på veien.

Kilde: NAV.no

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: