Samtidig kommenterer eksperter hvordan det ofte er kvinnen som taper på skjev fordeling av økonomi. Men, hvorfor er det sånn og hvordan kan fellesøkonomien bli mest rettferdig for begge parter?
Først og fremst finnes det et skille mellom par som er gift og par som er samboere. Per ekteskapsloven har ektefeller gjensidig underholdningsplikt til hverandre, som betyr at begge parter har ansvar for å bidra til felleskapet ved tilskudd av penger, arbeid i hjemmet eller på andre måter legge til rette for at begge partenes behov blir møtt. Selv om ektefeller er pliktig dette bidraget, betyr ikke det at dette organiseres likt i alle familier. I praksis er det opp til hver familie å fordele utgiftene og fastsette hvordan partene skal bidra. Underholdningsplikten gjelder heller ikke for samboere, og eventuelle bestemmelser om hvordan fellesøkonomien skal deles bør derfor fastsettes i en kontrakt. Her er noen ulike måter fellesøkonomien kan organiseres på:
Begge bidrar likt uavhengig av lønnsnivå
Dette er kanskje en av de vanligste variantene. Her regner dere ut hvor mye de faste utgiftene tilsvarer per måned og deler på to. Dersom dere har felles sparemål bidrar også begge likt til dette. Det resterende beløpet er partene frie til å disponere selv. Det positive med denne varianten er at den representerer en rettferdig fordeling ved at begge parter bidrar likt, og i tillegg gir det hver av partene råderett over det som er til overs av egen lønning. Da kan man selv velge hvordan man bruker pengene sine uten innblanding fra den andre. En negativ side ved denne løsning kan være at den lavest lønnede parten opplever at den sitter igjen med mye mindre enn den andre, etter at utgiftene er betalt.
