BloggØkonomibloggenSlik bør dere strukturere fellesøkonomien

Slik bør dere strukturere fellesøkonomien

Blogg Forbrukerøkonom Eva Sørmo, Norsk familieøkonomi 2060 Sist oppdatert 17.07.19
Når man bor sammen i et samboerskap eller ekteskap må man ha god kontroll på felles økonomi og lage struktur tidlig, slik at man unngår situasjoner hvor pengene ikke strekker til og konflikter om felles økonomi.
Blogginnlegget er skrevet av seniorrådgiver Eva Sørmo i Norsk familieøkonomi. Foto: Norsk familieøkonomi

I første omgang gjelder det å få oversikt over egne og felles utgifter. Sjekk kontoutskrifter tilbake i tid, og ta samtidig en gjennomgang for å se om det er noe som kan reduseres eller kuttes helt ut. Deretter bør dere vurdere hvilke felles kontoer dere trenger, og navngi disse til de ulike formålene. Kontoene må opprettes i et av deres navn med fullmakt til den andre parten slik at begge får dem opp i nettbanken. Jeg anbefaler at man har hver sin lønnskonto og sparekonto for egen sparing, og felleskontoer for regninger, buffer og felles sparemål.

Her er noen tips for hvordan man kan fordele kontoer og lage gode oversikter, dette er generelle råd og de fleste gjør tilpasninger til sin situasjon og økonomi:

  • Brukskonto: Man bør ha hver sin lønnskonto. Mange par velger å overføre fast summer fra denne til andre spare-, buffer- og regningskontoer på lønningsdag så vet de hva som står igjen til husholdning og annet, og kan budsjettere med dette. Man kan også velge å ha en ekstra felles brukskonto til husholdning, en husholdningskonto. Da kan man sette av et fast beløp på lønningsdag og budsjettere med disse pengene til felles hverdagsinnkjøp som mat og lignende. Bruk gjerne SIFOs kalkulator til å vise alminnelige forbruksutgifter for ulike husholdninger. Jeg anbefaler å sette av litt ekstra da dette er et lavbudsjett for mange.
  • Regningskonto: Opprett ett fast trekk til felles regningskonto som overføres på lønningsdag. Beløpet bør være stort nok til å dekke faste fellesutgifter pluss litt ekstra. Husk at dere har utgifter som kommer sjeldnere enn hver måned. Det gjelder blant annet kommunale avgifter og eiendomsskatt som skal betales to ganger i året. Beregne hvor mye dere må sette av i gjennomsnitt hver måned for å dekke alle utgifter gjennom året.

Her er noen typiske kostnader som bør gå fra regningskonto: strøm, felles lån, TV, internett, veiavgift på felles bil, bompenger, telefoni, boligalarm, forsikringer, eiendomsskatt og kommunale avgifter. Man kan opprette faste betalingsavtaler fra regningskonto slik at man slipper å legge inn fakturaer underveis.

  • Bufferkonto: Denne kontoen bør til enhver tid ha et disponibelt beløp som kan dekke uforutsette utgifter som for eksempel ny vaskemaskin, oppvaskmaskin og reparasjoner av bil og bolig.

Hvor mye man bør sette av til bufferkonto kan være individuelt, men vi anbefaler at man har minimum to ganger månedsinntekt disponibelt på denne kontoen. Dette er den viktigste sparekontoen og den bør bygges opp før man begynner med annen sparing. Bli enig om et fast beløp som settes av til denne kontoen hver måned. I starten kan man sette av litt ekstra for å bygge opp kontoen, men når dere har satt av nok kan dere ha et fast trekk fra lønnskontoen på ca. 1000 kroner hver måned slik at dere holder saldoen oppe til enhver tid.

 


  • BSU: Den beste sparingen har man i BSU. Her er det både skattefordel og god rente. Man bygger opp egenkapital til bolig og pengene er sperret til boligkjøp (eller nedbetaling av lån). Dersom du ikke har fylt opp BSU eller har benyttet den til kjøp av bolig bør dere prioritere denne før annen sparing. Sett av et fast månedsbeløp slik at dere opp når grensen for året før utgangen av desember.

  • Sparekonto: For kortsiktig sparing som skal stå kortere enn 5-6 år kan dere lage egne sparekontoer. Pass på at dere får best mulig rente på innskuddet. Det kan dere sjekke i rentebarometeret her.


Mange har et felles mål med familien. Det kan for eksempel være en lang reise eller oppussing av et rom i felles bolig. Da kan man opprette en egen sparekonto til dette formålet og bli enige om hvor mye som skal settes av til denne hver måned for å nå målet.


  • Fondssparing: For den langsiktige sparingen som skal stå i mer en 5-6 år kan man få meravkastning ved å spare i aksjefond. Det er viktig at man har forståelse av hva aksjefond er og risikoen med denne sparingen før man oppretter fast sparing til et fond. Snakk med økonomisk rådgiver om dette. Vi anbefaler indeksfond da det er få aktivt forvaltede fond som slår indeksen/markedet over tid, samtidig er disse fondene rimeligere enn alternativene.

  • Pensjonssparing: De nye pensjonsreformene har skjøvet en større del av ansvaret for egen pensjon over på den enkelte. Man bør starte tidlig med å sette av noen hundrelapper til egen pensjon. Venter man for lenge må man kanskje sette av flere tusen hver måned for å komme dit man ønsker. Snakk med uavhengig økonomisk rådgiver om sparing til pensjon.


Lykke til!
Hilsen Eva

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: