Men allikevel så er dette med amming altså et så betent stoff, noe medieoppslag og diskusjoner på nettet også viser oss. Ofte er diskusjonen preget av begrepet ammepress, hvor det beskrives et press på mødre om å amme barnet sitt, og hvor mange kjenner seg mislykket om de ikke får det til.
Ammepress kommer oftest innenfra
Ammepress er blitt et begrep som har fått satt seg som et mantra, og det kan virke som om det er et omfattende problem som nybakte mødre kjenner på. Imidlertid viser en nokså fersk undersøkelse at kun 16% av mødre kjenner på dette, og at det faktisk er svært få opplever ammepress fra helsepersonell! Det presset noen kjenner på kommer altså oftest innenfra, som en forventning de har til å lykkes med ammingen. Dette er helt menneskelig, og en naturlig følelse man har som en usikker mor, som vil barnet sitt det beste. Det er da det er så trist at det er stadig mindre hjelp å få fra helsevesenet, med kortere liggetid på barsel og en mer oppjaget barseltid generelt.
Den politiske vinden forteller at mor skal fortest mulig tilbake i jobb, og at permisjonen skal deles likt, i likestillingens navn. Ikke rart det blir stress og press med ammingen, og at det føles håpløst å amme i henhold til anbefalingene. Ammehjelpen opplever en massiv økning av henvendelser fra mødre som sliter med ammingen. De er en frivillig organisasjon, som yter god hjelp der det offentlige har sviktet.
For lite fokus på positive helseeffekter ved amming
EU kom i fjor ut med 12 råd for å forebygge kreft. På listen med røykeslutt, mosjon og vektnedgang, har EU har også med amming, på grunn av forskning om mange helseeffekter, også for mor. Man skulle ikke tro at norske medier eller folk har fått med seg dette, i en tid da det er mye fokus på hvordan få bukt med kreft i befolkningen.
Mitt inntrykk er at amming som helsefremmende faktor har druknet i prat om såre pupper, våkenetter og såkalt ammepress. Puppen som matfat har også havnet i kryssilden på den likestillingspolitiske arena. Dette fordi vi har en tid da politikere ivrer etter å få mor ut i arbeid fortest mulig etter fødsel, og da kommer dette i konflikt med de offisielle ammerådene. Det er ikke enkelt å opprettholde ammingen til ett år når man skal haste på jobb fra barnet nesten kunne vært fullammet .
Det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet kom i år ut med ”Breastfeeding series”, der de har gått gjennom ulike effekter og konsekvenser av amming, både medisinsk og sosioøkonomisk. De sier at ”Breastmilk makes the world healthier, smarter and more equal». De finner lavere infeksjonsrate, høyere intelligens samt bedre helse for mor ved lengre ammeperiode, både full- og delamming. Dette gjelder både i vestlige land og lavinntektsland.
Flinke i Norge – men ikke gode nok
I Norge har vi en høy forekomst av amming. Men tegn tyder på at toppen er nådd, færre ammer nå til ett år, nemlig 35%. Under 15% fullammer barnet sitt ved 6 måneder.
Skal jeg være ærlig, så syns jeg ikke dette er tall å være stolte av. Jeg er heller ikke er overrasket. Det er ikke mange andre helsefremmende tiltak som er heftet med like mye følelser, meninger og råd. Puppene våre er følsomt område på alle vis. Jeg vet at det er utfordrende å amme. Det medfører ømme pupper, våkenetter, og en følelse av mislykkethet om det ikke går som man tenker. Mange mødre trenger mye råd, hjelp og ro i starten, og dessverre er det ofte en mangel på dette. Da kan veien til å gi råd om morsmelktillegg eller tidlig slutt på ammingen bli kort.
Amming setter følelser i kok
Kjendiskokken Jamie Oliver gikk tidligere i år ut og slo et slag for økt amming i Storbritannia, hvor raten er svært lav. Han har fått både støtte og så ørene flagrer, og fått kjent at amming setter følelser i kok. Det har også en irsk anerkjent barnelege jeg møtte nylig. Han fortalte at amming er så å si lik null i Irland, og at det er enklere å snakke om både pedofili i den katolske kirken og abortsaken, enn å prøve å fremme amming. Amming er et ikke-tema i Irland, av mange ulike grunner, som han heller ikke skjønte. Men det skaper intense følelser.
Helseråd kan ikke lages ut fra samvittighet, skam eller press
Vi må respektere dem som ikke vil og støtte dem som ikke kan. Og vi må huske at det går bra å vokse opp uten pupp. Vi kan imidlertid ikke lage helseråd ut fra samvittighet, skam eller at noen kjenner press. Da er vi ille ute, enten det gjelder amming, vektråd, mosjonstips eller andre helseråd der noen kjenner at de kommer til kort. Det har vi heller ikke gjort i Norge, der vi trygt kan stå bak at de nye rådene er grundig og faglig basert.
Morsmelk er flott og det er godt, det kan ingen ta i fra den!
Følg Karis blogg Livslangs
