Ville helst kastet vektaJeg innrømmer at jeg syns vekt er en ukomfortabel ting. Aller helst skulle jeg kastet baderomsvekta og aldri gått på en igjen. Jeg er derfor glad for at jordmor har bestemt at jeg kan følge med på egen vekt denne gangen. Så ingen spør meg om vektoppgang, men jeg føler allikevel på det. Dessuten kan jeg brått måtte gå på en ekstra kontroll hvor de drar frem vekta, da vil jeg være forberedt og vite akkurat hva den vil vise.
Nei, jeg bestemmer meg for å forsøke å være forsiktig med matinntaket. Først må jeg bare få bukt med denne ekstreme sulten. Jeg kan jo ikke gå rundt uvel heller, bare for å unngå et par ekstra kilo, kan jeg vel? Det er ikke lett å vite hva som er best, men uvel er jeg så lei av å være etter kvalmeperioden, så sulten får visst bli pleiet først, allikevel. Vekta får være, for litt.
Les også:
Uke for uke: 21 uker
Ingunnbloggen uke 21: Vitenam ble byttet ut med kjærlighetshelg i Bergen
Se barnet og magen vokse!
Pensko og bekkenløsning?På slutten av uka skal jeg på et selskap med jobben. Jeg jobber jo ikke og ser sjelden kollegaene nå, så det er koselig å se dem igjen. Jeg har bare to problem. Det ene er at jeg ser ut som et utslitt uvær, men det løses ved hjelp av noe som føles som en million hudpleie og sminke produkter. Det tar litt tid, men til slutt føler jeg at jeg ser normal ut.
Etter dette gjenstår bare problem nummer to. Hva i all verden har man på bena når man har bekkenløsning? Vanligvis ville jeg tatt på meg et par stiletthæler, men med stadig større mage og enda vondere bekken slår det meg som en dum idé. Jeg prøvde det også, sist svangerskap, da vi skulle i et bryllup. De vakre skoene gjord at jeg til slutt ikke kunne gå to sammenhengende skritt uten krykker, eller min manns arm til halvveis å støtte meg, halvveis å bære meg.
I kveld skal ikke mannen min med, da han må passe lillegutt. Krykker er heller ikke aktuelt å ta med, de har jeg lovt meg selv å klare meg uten så langt det går dette svangerskapet. Dermed er stiletthælene også utelukket. Det jeg står igjen med er noen stygge sko jeg har kjøpt i anledning bekkenløsningen. De er praktiske, svarte og har masse demping. Joggesko ligner de mest av alt på, absolutt ikke selskapssko, men fornuften får seire.
For å veie opp for de grusomme skoene, tar jeg på meg tykke strømper i håp om at det gjør at skoene vil syns mindre. Det går allikevel ikke lang tid før jeg får et par kommentarer på dem, om enn med godmodig latter. Alle som kjenner meg vet hvor opptatt jeg er av sko til vanlig, så jeg tar det med en latter jeg og. Hva ellers kan man gjøre, gravid og med bekkenløsning? I det minste er jeg ute av huset, og det føles bra. Kanskje jeg kan få noen gode uker fremover nå?