Det var helt tydelig at det ikke hadde vært lett. For å gjøre en lang historie kort, så handlet det for "Anna" mye om å være helt overveldet over å skulle få et barn til – hun var egentlig fra før helt overbevist om at familien var komplett og at de var de de skulle være. Det handlet også om veldig dårlig samvittighet over disse ambivalente følelsene hun kjente på – hun hadde bestemt seg for å bli værende gravid, samtidig som denne beslutningen hadde tatt lang tid og hun hadde overveid abort. Slik hadde det ikke vært de andre gangene hun fant ut hun var gravid – da hadde hun gledet seg over en positiv graviditetstest.
Og så handlet det om ikke å kunne se forbi alt det praktiske rundt svangerskap, fødsel og permisjonstid. Hun var redd for å bli like sliten ut i svangerskapet som hun hadde vært de andre svangerskapene, og hun følte seg ikke klar til å gå hjemme et år i permisjon. Jobben hennes var krevende, men veldig givende også, og hun gruet seg til å fortelle det til både sin leder og sine kolleger.
Nyttig å snakke med noen utenforståendeDette er bare noen av de tankene og følelsene som kvinner kan ha når de opplever å bli gravide uten egentlig å ville det i det hele tatt. Det er en kompleks og sammensatt utfordring som krever veldig mye av både den gravide og hennes partner (hvis det finnes en partner…). Min erfaring er at det å få hjelp til å sortere noen av alle de store og uoverskuelige tankene kan være utrolig nyttig. Det er bra å ta tidlig kontakt med jordmor og/eller lege for å ha en utenforstående å snakke med – gjerne sammen med partneren, hvis det føles naturlig.
Mange ganger kommer man noen skritt videre når man får snakket åpent om det som er vanskelig. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at det ikke finnes noen lette løsninger. Det går selvfølgelig an å forholde seg rasjonelt og fornuftig og forsøke å analysere og finne gode løsninger, og det kan være kjempebra – men på samme tid er man nødt til å erkjenne at følelser lever sitt eget liv og og at de ikke lar seg kontrollere.
Tiden hjelper ofte godt til “Litt om gangen…” sier jeg ofte, og her tror jeg også det kan være en god oppskrift! Et svangerskap varer jo en god stund. Det er primært fordi babyen skal bli klar til å klare seg godt utenfor magen, men det er også fordi den gravide kvinnen skal bli klar til å bli mor – både i kroppen og i ‘toppen’. Heldigvis ser jeg nesten alltid at tiden hjelper godt til i denne prosessen det er å venne seg til tanken om å være gravid, selv om det slett ikke var hverken ønsket eller planlagt. Så mitt råd er å være veldig raus med deg selv og gi deg tid til å venne deg til tanken. Og så er det kjempebra at du finner noen å snakke med som kan hjelpe deg å sortere litt tanker når det hele føles ganske så kaotisk og uoverskuelig.Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork
