5. De danser. Ungene tenker ikke på hvem som ser på, eller hva de synes om dansen deres. De følger rytmen, og koser seg!
6. De synger. De begynner å synge når som helst. Og hvor som helst. Selv middagen eller sykkelturen akkompagneres av sang. Så deilig det er å ha en egen liten musikalstjerne i hjemmet (selv om det av og til kunne være deilig å finne mute-knappen).
7. De tror. Enten det er på julenissen eller tannfeen. Og det er utrolig hvilken magisk virkning et plaster kan ha.
8. De gir seg hen. Psykolog Mihaly Czikszentmihalyi mener at hemmeligheten bak lykke ligger i evnen til å kunne gi seg fullstendig hen til en aktivitet. Kanskje kjenner du deg igjen i dette med ditt eget barn? Du roper og roper, men han er så oppslukt i leken at han har blitt midlertidig døv. (Psst! Prøv å hviske ordet ”sjokolade”, så skal du se at hørselen kommer fort tilbake.)
9. De sier det de mener. Tenk hvor befriende det kunne være å noen ganger bare slippe ordene ut, i stedet for å gå og gruble på alle slags ting. Likevel – noen ganger kan en jo gjerne tåle en hvit løgn. Som for eksempel hvis du spør mannen om rumpa ser stor ut i den nye buksa. Da skader det ikke om han kommer med en litt finere versjon av sannheten.
10. De er selvsikre. ”Se hvor høyt jeg kan hoppe!”, ”Se hvor sterk jeg er!”, ”Er ikke denne tegningen kjempeflott?” Hånden i været dersom du kunne trenge litt av denne imponerende selvtilliten!
11. De blir begeistret. Virkelig begeistret! Selv av de minste ting. Dette kunne vi virkelig lært noe av. Tenk om vi kunne blitt så glade av å finne en vannpytt eller ei kjekk sleiv i kjøkkenskuffa.
12. De bruker sansene. La oss ta for eksempel luktesansen. Dersom de har en blomst, trekker de inn duften så godt de kan. (Likevel, skittbleiene ser de ikke ut til å synes er like plagsomme, selv om de kommer både titt og ofte.)
13. De diskriminerer ikke. Fram til de lærer noe annet, skiller de ikke mellom ulike personer. (Unntak: irriterende søsken.)
14. De tar seg en lur. De fleste små barn tar seg en liten hvil, og våkner opp igjen som en ny og forbedret versjon av seg selv. Vi ville vel alle vært tjent med en liten lur i ny og ne?
15. De bryr seg ikke om noe er nytt. Tegnefilmen eller boken blir ikke dårligere selv om de ser den mange ganger. Tvert imot! Og yndlingskjolen skal luftes HVER DAG! Motsatt av oss, som hele tiden er besatt av alt det nye: den nyeste iPhonen, den hippeste designerkolleksjonen og beste dietten. På dette punktet kan voksne virkelig være irriterende.
16. De legger seg tidlig. Men dette skjer ikke nødvendigvis fordi de har lyst, og ikke alltid uten kamp. Men i motsetning til oss, tror de nemlig helt bokstavlig på uttrykket ”you snooze, you lose”.
17. De innrømmer når de er redde. For mørket eller spøkelser. Og for en gave det er til oss foreldre, som får lov til å hjelpe og trøste slik at de kan bli kvitt frykten. Noen ganger er løsningen så enkel som at du bare kan slå på nattbordlampen. Tenk så deilig hvis alt vi er redde for bare forsvant med å skru på en lampe.
18. De har ikke noe imot å bli skitne. Du har kanskje noe imot det, men det har ikke de. Ikke i det hele tatt.
19. De er ikke redde for å vise følelsene sine. Heller ikke de mindre sjarmerende følelsene. Som du noen ganger blir nødt til å unnskylde ved å bruke (dårlige) unnskyldninger som at ”han er nok sulten” eller ”han hoppet over hvilen sin i dag”.
20. De tar imot komplimenter. Når du gir et barn komplimenter, så svarer det mest sannsynlig enten ”takk” eller ”ja”. Lite falsk beskjedenhet der i gården. We like!
21. De marsjerer kun etter lyden av egen tromme. Både i overført betydning og helt bokstavlig. (Seriøst! Hvorfor elsker barn å labbe rundt og slå på alle ting?
22. De bærer ikke nag. Ja, små barn krangler og slåss. Men når det er over, så er det over. De er ikke bitre i flere uker. De sladrer ikke i telefonen om at Oskar fikk en ekstra kjøttkake i barnehagen.
23. De er nysgjerrige. ”Hvorfor er ikke bananer blå?” ”Hvordan visste de første som noen gang laget pannekaker hvordan man lager pannekaker?” ”Hvordan kom babyen inn i magen din, mamma?” Denne stadige undringen gjør dem til smarte og interessante mennesker. Når og hvorfor sluttet vi å være nysgjerrigperer?
24. De følger magefølelsen. Små barn bruker ikke mye tid på å lure på om de tok den riktige avgjørelsen eller ei. Ha-ll-e-lu-ja.
25. De er flinke til å holde på hemmeligheter. Ok, det er bare tull. De er rett og slett elendige til å holde på en hemmelighet. De er faktisk de aller dårligste til å holde på hemmeligheter! Men hei, de er jo bare barn – og kan vel ikke være flinke til alt?
