Ta imot og oppsøk hjelp og støtte
Støtte og hjelp fra personer man har en trygg og god relasjon til kan være en uvurderlig ressurs. Det er verdifullt å ha mulighet til å dele både gleder og bekymringer, eller sorger, knyttet til foreldreskapet med noen som bryr seg. Bygg et godt nettverk rundt dere, av mennesker som vil dere vel.
Helsestasjonen tilbyr oppfølging til alle foreldre og barn. I tillegg til helseundersøkelser av barnet og vaksinering, tilbyr de veiledning til foreldre. Du kan snakke med helse-sykepleiere, jordmødre og leger på helsestasjonen om små og store spørsmål i forhold til barnet og situasjonen din som aleneforelder. Mange helsestasjoner tilbyr samtalegrupper som er spesielt rettet mot aleneforeldre. Det gir anledning til å komme i kontakt med andre i lignende situasjon. Tilbudene på helsestasjoner kan variere, så sjekk hvilket tilbud som finnes der du bor.
Å få støtte og inspirasjon fra ulike organisasjoner og nettverk kan også oppleves godt og nyttig. Organisasjoner som Aleneforeldreforeningen (affo.no), Foreningen 2 Foreldre og Amathea kan være til god hjelp når spørsmål dukker opp. Disse organisasjonene har nettsider og også kontorer flere steder i landet. Det finnes også en rekke nasjonale og lokale grupper på sosiale medier for personer som har brukt ulike former for kunstig befruktning og er alene om omsorgen for barnet/barna.
Et mangfold av familiekonstellasjoner
Å være alene med et barn er på mange måter lettere i dag enn det var for 10–15 år siden. Familiemønstrene har endret seg, og det er større aksept for ulike familiekonstellasjoner. Særlig barn med skilte foreldre som veksler bosted mellom foreldrene er mer vanlig i dag enn for noen tiår siden. Det er også flere som velger å få barn alene.
For barnet er den familieformen man bor i den mest «normale». Likevel er det naturlig at barnet sammenligner seg med andre, for eksempel når det begynner i barnehagen og på skolen. Barnet kan derfor på et tidlig tidspunkt stille spørsmål knyttet til sin familie, for eksempel «hvor er min pappa?». Foreldre som er trygge på egen familiesituasjon kan tilby gode og støttende samtaler med barnet om deres tilblivelseshistorie og den familieformen barnet vokser opp i.
Foreldresamarbeid
Dersom barnet har to foreldre som deler på omsorgen, vil forholdet mellom foreldrene alltid være viktig for barnet – også om de ikke lever sammen. Foreldre som klarer å etablere godt samarbeid gjør hverdagen lettere for barn som bor i to familier.
Såre og vonde følelser som har oppstått mellom foreldrene kan gjøre det vanskelig å samarbeide. Langvarige og intense konflikter mellom foreldre kan påvirke barnets livskvalitet og psykiske helse. Foreldre som ikke klarer å etablere et samarbeid til barnets beste kan oppsøke hjelp til dette. Familievernkontoret og andre offentlige og private instanser tilbyr samtaler og hjelp til aleneforeldre.
Barneloven regulerer ulike forhold som berører foreldrenes plikter og rettigheter overfor barnet. Loven omhandler blant annet fastsetting av foreldreskap, foreldreansvar og daglig omsorg, samværsrett for barn og foreldrenes underholdningsplikt overfor sine barn. Dersom barnets foreldre ikke klarer å bli enige om gode løsninger for samvær, kan bidragsfogden eller domstolen bistå med å fastsette samvær.
Samvær
Det er viktig at babyen får se omsorgspersonene sine så ofte at den husker dem og får anledning til å knytte trygge emosjonelle bånd til dem. Barnet bør derfor møte samværsforelderen ofte og regelmessig. Samværet kan være kortvarig den første tiden. Etter hvert som barnet blir eldre og tryggere, kan samværet utvides. Jo eldre barnet blir, jo mer skal barnets ønsker høres og ivaretas.
Det kan være bra for barnet om begge foreldrene bor i samme skolekrets, slik at barnet fremdeles kan gå til skolen og leke med de samme vennene på fritiden.Dersom man er utrygg på samværsforelderens omsorgsevne, kan man søke hjelp for å drøfte egen bekymringer både med helsestasjon, familievernkontor og barnevern.
Gode rollemodeller
Barn trenger gode rollemodeller. Mødre og fedre kan ha mange forskjellige roller i møte med barnet. Noen roller kan være kjønnstypiske. Det er derfor sunt for barnet å ha kontakt med personer det kan se opp til og lære av, og som det kan utforske egen identitet i forhold til. Dersom dette ikke ivaretas naturlig i barnets primære familie, kan man prøve å legge til rette for slike erfaringer i barnets møte med øvrig familie og eget nettverk.
Ta vare på forholdet til besteforeldrene
Besteforeldre kan være en viktig ressurs, både for barnet og forelderen. Mange besteforeldre i dag har et aktivt liv. Det kan derfor være lurt å avklare forventninger og muligheter for samvær mellom barnet og besteforeldrene. Barnet vil etter hvert selv signalisere hvilken kontakt det ønsker og åpner opp for i møte med besteforeldre og andre i nettverket.
Økonomiske støtteordninger
Som aleneforelder har du rett på enkelte tilleggsytelser via NAV. Ved å kontakte NAV kan du få veiledning om hvilke rettigheter du har, og hvilke støtteordninger din situasjon gir tilgang til. Overgangsstønad, støtte til barnetilsyn, ekstra omsorgsdager for sykt barn og utvidet barnetrygd er eksempler på ordninger du kan ha rett på. En mer utførlig oversikt over støtteordninger finner du på nav.no.
