BabyDåp, navnefest eller velkomstfest?

Dåp, navnefest eller velkomstfest?

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 33716
Hvilken måte familier velger å feire det nye barnet på varierer. Den kristne dåpen har vært den mest vanlige markeringen i Norge, men stadig flere velger en ikke-religiøs feiring.

Dåp

Hva er dåp?

Dåpen er ifølge Den norske kirke en fest for dåpsbarnets familie hvor de feirer og gleder seg over at et menneske blir en del av et enda større fellesskap. Dette fellesskapet er menigheten og hele den globale kristne kirken. Selv om navnet spiller en viktig rolle, er ikke dåpen en seremoni der barnet får navnet sitt.

Hvem kan døpes?

Alle kan døpes, og en kan døpes når som helst i livet. Det vanligste i Den norske kirke er at barna døpes innen de er ett år. Noen døpes i forkant av med konfirmasjon. Det koster ikke noe å ha dåp.

Faddere

Foreldrene bestemmer hvem som skal være faddere for barnet. Det blir ofte sett på som en ære å få være fadder, og det er vanlig å velge faddere blant familie og venner. Du må ha minst to faddere til barnet ditt, og foreldre kan ikke selv være faddere. Det er ingen øvre grense for hvor mange faddere en kan ha.

Faddere skal under dåpshandlingen være vitner om at barnet er døpt, og bidra til at barnet oppdras i den kristne tro. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Du kan ikke legge til eller stryke faddere i etterkant.

For å kunne være fadder, må personen ha fylt 15 år. Som hovedregel må vedkommende være medlem av Den norske kirke, men medlemmer av andre kirkesamfunnn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp. Det er presten som ser til at valget av faddere svarer til de oppgitte forutsetningene.

I tidligere tider var det vanlig å tenke at fadderne var de nærmeste til å overta foreldreansvar for barnet dersom foreldrene falt fra. Slike formelle forpliktelser er det ikke i dag.

Gudmor og gudfar

Hva en legger i ordet gudmor og gudfar varierer. Noen sier at gudmor eller gudfar er den personen som bærer barnet til dåpen, mens andre kaller alle faddere for gudmor eller gudfar. Det er alltid en person som tar lua av ved døpefonten. Noen kaller denne personen for luefadder. Men alle faddere regnes som like viktige og likestilte.

Dåpssamtale

Det er vanlig å ha en samtale med presten i forkant av dåpen. Her får dere informasjon om hva dåpen er, hva som skjer på selve dåpsdagen og verdiene som følger i hverdagen.

Når er det mulig å bli døpt?

1. Dåp i søndagens gudstjeneste
2. Egne dåpsgudstjenester
3. Drop-in-dåp, åpen dåpsdag eller dåpsfest
Ved drop in-dåp er det vanlig at menigheten kan stile med faddere. Vanligvis trenger man ikke melde seg opp til dåp i forkant, det er nok å møte opp til samtale og dåp den dagen det er annonsert.

Hva velger folk?
I 2023 ble 26.503 barn i Norge døpt. Dette tilsvarte 51,0 prosent av antall fødte.

I 2015 ble 57,8 prosent av alle fødte døpte, noe som betyr en at det var 2015 til 2023 var en nedgang på 6,8 prosent.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Humanistisk navnefest ble startet opp som et grasrotinitiativ i 1988. Rundt 2000 navnebarn ønskes hvert år velkommen til verden, og siden oppstarten har over 40.000 barn feiret navnefest i regi av Human-Etisk Forbund.
Kilde: Human-Etisk Forbund


Podcast: Hvordan finne det perfekte navnet til babyen



Navnefest

Navnefest er en seremoni i regi av Human-Etisk forbund. En humanetisk navnefest er en feiring av at et barn er født og får sitt eget navn, og familie og venner får ønsket et barn velkommen til verden. Human-Etisk Forbund sier at foreldrene tar barnet med for at familie og venner skal få hilse på barnet og for at navnet skal bli «offentlig» kjent. Heller ikke navnefesten har noe å si for den formelle navngivningen.

Hvem?

Du må ikke være medlem av Human–Etisk Forbund for å kunne ha humanistisk navnefest. Men er du medlem, får du rabatt. Prisen varierer fra fylke til fylke, så du bør kontakte ditt lokale kontor.

Seremoni

Seremonien varer i underkant av en time, og foregår i et egnet lokale i nærmiljøet (gjerne et rådhus, kulturhus eller samfunnshus). I tillegg til en tale, er det også vanlig med kulturinnslag som musikk og diktlesing, og barnet får overrakt en navnetavle. (Det går ikke an å kjøpe navnetavle til privat markering, den er kun for de som deltar i seremoni i regi av Human-Etisk Forbund.) Seremonien er for flere barn om gangen, og blir arrangert lokalt til ulike tider av året.

Når?

De fleste feirer navnefest når barnet er mellom 4 og 12 måneder, men alderen varierer fra et par måneder til et par år. Du kan melde på barnet før det er født.

Dåpskjole og faddere?

Dåpskjole kan benyttes – selv om den gjerne knyttes til kristen tro og dåp. Mange familier har en dåpskjole som går i arv, og ønsker å bruke denne.

En har ikke faddere på navnefesten. Faddere er en del av den kristne forpliktelsen. Noen lager likevel en privat ordning hvor de spør personer om de kunne tenke seg å ha en spesiell kontakt eller oppfølging av barnet.

Les også:


Les også:


Egen privat navnefest – eller må man ha noen markering i det hele tatt?

Noen velger bort både dåp og navnefest, og lager heller sin egen private markering for å feire det nye barnet som har kommet til verden. Det kan være en fest på lik linje med dåp eller navnefest, men at en ikke ønsker å knytte det til en trosretning eller et tankesett.

Noen foreldre ønsker at barnet skal få lov til å velge selv hva det ønsker å gjøre når det er stort nok.

Andre igjen velger også helt bort å ha en fest.

Hvilke regler gjelder når barnet skal få navn?
Du melder inn barnets navn til Skatteetaten.

 Navneloven kapittel 1 § og § 2:

§1 Plikt til å ha navn
Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her.

§2 Plikt til å velge navn for barn
Senest når barnet fyller seks måneder, skal den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sende melding om hvilket navn barnet skal ha.

Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn. Dette gjelder ikke etternavn som nevnt i § 4 første ledd nr. 2, og har moren ikke annet etternavn, får barnet i stedet morens fornavn med ending som viser slektskapet.


Kilder:
Human-Etisk Forbund
Den norske kirke
Statistisk sentralbyrå
Skatteetaten

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: