Ideelt sett ville Kathrine vært hjemme med ungene mens mannen forsørget dem. Hun passer barn, hus og hjem, mens han bærer ved, mekker biler og jobber. – Det er sånn vi ønsker å ha det, sier hun. – Snakk om fordeler og ulemper i tide, råder ekspert.
– Det er forståelig at man ønsker å være hjemme når ungene er små. Og det er viktig at man tar seg tid til barna sine. Men det kan være flere måter å organisere seg på for å få tid til barna i familien. Jeg tror det er klokt at mor og far deler på å ta den tiden, for eksempel enten ved at begge reduserer jobben noe eller ved at de reduserer i hver sin periode, sier føsteamanuensis i pedagogikk Ingerid Bø ved Universitetet i Stavanger. Hun har skrevet doktorgrad om ulikestilling mellom kjønnene.
Kathrine er deltidsstudent og regner med at hun må ut i jobb etter endt vernepleiestudium. I hvert fall fram til hun kan gå ut i foreldrepermisjon igjen. Men drømmen er å være hjemmeværende til barna begynner på skolen.
– Å være hjemme helt til barna begynner på skolen kan bli veldig lenge. Særlig om man får flere barn. Man ser ofte at kvinner som har vært lenge borte fra arbeidslivet har problemer med å komme tilbake i arbeid igjen. De kommer bakpå i forhold til kunnskaper og ferdigheter, og faller litt av lasset, sier Bø.
Hun trekker også fram viktigheten av å kunne forsørge seg selv av å ha en selvstendig inntjeningsevne.
– Hva om disse kvinnene blir alene etter noen år, sier Bø.
– Det ligger i vår naturKathrine har vokst opp i en familie med tradisjonelle kjønnsroller, og mener det er naturlig at hun og familien lever på samme måte. Derfor ønsker hun å være hjemme med datteren på ti måneder så lenge som mulig.
– Det ligger i naturen vår. At han som er mann og sterkere er den som bærer ved og ordner med biler er helt naturlig i mitt hode. Han får være mer seg selv som mann når han får gjøre ting han liker, sier hun.
Dermed ordner hun med barn, hus og hjem i større grad enn han. Bø mener det er minst like mye snakk om kultur som natur.
– Noe ligger i oss som kvinner fordi vi bærer fram barna og ammer dem. Men videre derfra dreier det seg mye om kulturelle forventninger og om læring. Det stilles ulike forventninger til oss som jenter eller gutter helt fra vi er nyfødte av. Det viser seg at både lærere og foreldre forventer av jenter mer enn av gutter at de skal ta hensyn, vise omsorg og hjelpe tilsier Bø. Dermed får jentene også mer erfaring med dette.
Hun forklarer videre at forventningene bygges opp over så lang tid at de etter hvert blir forventninger vi får til oss selv.
– Hvis vi forventer det samme av gutter og sørger for at de får samme erfaring vil de også ha den forventningen i ”sin natur”, sier hun.
Gjensidig forståelse
Førsteamanuensis i pedagogikk, Ingerid Bø. Foto: UiS/Thomas Bore Olsen
Bø understreker at noe av det viktigste i en familie er at ikke summen av aktiviteter blir for stor. Det er heller ikke bra om fordelingen blir for skjev.
– Det gir konsekvenser om den ene bare lesser på med sine ting. Da kan det bli lite plass for den andre og lite gjensidighet i parforholdet, og det kan gi skadelige ringvirkninger, sier hun.
Hun mener at foreldre som ønsker å ha det godt sammen bør være flinke til å dele. Også på det som skal gjøres hjemme og med barna.
– Hvis begge har erfaring både fra arbeidslivet og med hvordan det er å være hjemme med barna, forstår de hverandre og hva jobbene innebærer, sier hun.
Viktig at han også har erfaring med å være hjemmeI likhet med Kathrine ønsker også Ine å være mer hjemme med barna. Sønnen hennes er 2 år gammel og datteren 2 måneder. Hun drømmer om å jobbe redusert mens barna er små, og synes fordelingen av permisjonen burde være mer tilpasset den enkelte families behov.
– Mannen min synes ikke at det å være hjemme med barn ligger i hans natur. Han skal være den som forsørger familien, sier Ine.
Derfor har begge to vært hjemme mens han har tatt ut fedrekvoten. Hun brukte ferie og var i ulønnet permisjon.
– Han trives ikke alene hjemme i permisjon, sier Ine.
Bø mener det er viktig at far tar fedrekvoten, og gjerne mer, og mener at fars permisjon er viktig også for forholdet mellom far og barn.
– At begge foreldrene har erfaring med arbeidet hjemme med barna har betydning både for parforholdet og forholdet mellom foreldre og barn, sier hun.
I dag er de fleste fedrene aktive i forhold til barna sine. De bytter bleier, mater og leker med dem. Men tendensen er at mor har hovedansvaret og gjør mest. Det gjelder arbeidet med barna og enda mer husarbeidet. Datteren vår er ikke bare mitt ansvar. Han er med på det meste. Men han har ikke akkurat vært på mange trilleturer, sier Kathrine.
Ikke feil å velge å være hjemmeBø mener ikke at foreldre må tilbake i full jobb så snart barnet fyller ett år. Ikke i det hele tatt. Men hun mener foreldrene må planlegge godt.
Hun oppsummerer tingene paret bør tenke gjennom slik:
1. Hensynet til at omfanget av aktivitet og ansvar for mor og far samlet ikke må bli for stort
2. Hensynet til verdien av å opprettholde kontakt med arbeidslivet
3. Hensynet til verdien av at begge foreldre har erfaring med arbeidet hjemme
– Vær hjemme! Men snakk om godene man får ved å dele arbeidsoppgavene. Ta tid til å ha en god familiesituasjon, råder hun.
Både Kathrine og Ine er klare på en ting: hver familie må gjøre det som er rett for dem. Så langt det lar seg gjøre. Begge skulle helst sett at det var enklere å gjøre sin egen greie – litt mer fleksibilitet i systemet. Slik at de
– Foreldre må få bestemme selv. Ingen familier er A4, og da nytter det ikke med et system som er det, sier Ine.
Etter ønske fra Kathrine og Ine brukes ikke flere personopplysninger i artikkelen.
