Du er barnets trygge havnBarnet deres vet hvem det hører til hos. Når barnet er cirka ni måneder gammelt, kan vi se denne tilknytningen veldig tydelig, for da reagerer barnet ofte med skepsis på fremmede. Barnet søker seg til en ”trygg havn” og gir seg hen til sine foreldre. Det er helt avhengig av foreldrene og stoler fullt og helt på at de vil det alt godt. Derfor blir det også så vondt og ødeleggende for barnet hvis vi svikter tilliten det viser oss.
Å gi tillit gjør oss sårbareNoe av den samme mekanismen finner vi igjen i våre parforhold. Etter den første forelskelsestiden kommer en fase hvor vi begynner å se den vi har forelsket oss i som et helt menneske med både positive og negative sider. Og selv blir du også sett med dine lyse og mørke sider. Noen forhold tar da naturlig slutt, men andre vokser videre.
Du som er i et parforhold, har valgt å gå videre. Du har gitt deg hen til en annen og knyttet livene deres sammen. Skal samlivet fungere, er det avhengig av at vi tør å stole på den andre, slik barnet stoler på sine foreldre. Dette skjer ikke uten risiko. Når vi knytter oss til et annet menneske og velger å stole på det, blir vi også sårbare og redde, og vi kan ofte reagere både irrasjonelt og veldig lite modent når vi opplever at noe truer forholdet vårt.
Å være sjalu på barnetFordi mye blir annerledes når et barn blir født, kan noen oppleve barnet som en trussel mot forholdet. Dette kan mistolkes som sjalusi, mens det egentlig handler om at man er redd for å miste det gode som paret har sammen. Hvis vi kan klare å se hva vi egentlig er redde for – og sette ord på det, istedenfor å reagere med for eksempel sinne og furting – kan vi vende mye til det gode.
Barnet kommuniserer som deg”Barn gjør som du gjør – ikke som du sier” forteller et gammelt visdomsord. Hvis vi snakker sammen på en god måte, vil ofte også barna finne en god måte å utrykke seg på. Hvis vi gir kjærtegn og oppmerksomhet både til hverandre og barna, vil ofte også barna bli kjærlige og oppmerksomme. Hvis vi klarer å forholde oss til konflikter på en OK måte, vil barna kunne lære å takle uenigheter.
Samtaler med voksne utvikler barnetNyere hjerneforskning viser at barnets hjerne utvikler seg svært mye i løpet av de første leveårene, og at miljøet som omgir barna i disse årene, har stor betydning for hvordan hjernen utvikler seg. Noe av det som utvikler barnets hjerne i betydelig grad, er å samtale med voksne som lytter og stiller de gode spørsmålene.
Dette er det ikke alltid nok rom for i barnehage og skole, der mange barn skal dele på få voksne. Og selv om disse voksne er både dyktige og omsorgsfulle, vil de aldri kunne erstatte den innflytelsen dere som foreldre har på barnet deres. Barnet vil alltid identifisere seg mest med foreldrene, og deres handlinger, holdninger og ord er derfor av stor betydning for barnet.
Familien – et felles prosjektEt barn setter det meste på hodet. Hvis dere sammen klarer å tenke over og snakke om de utfordringene dere står overfor, og hvordan dere nå ønsker å organisere livet, er det mye større sjanse for at dere vil bli fornøyde. Fortsett å vise interesse for hverandres opplevelser. Se på det å skape en familie som et felles prosjekt. Da er det gode muligheter for at det å gå fra par til familie oppleves som en berikelse i livet.
