Skal vi fungere godt sammen i parforholdet og i familien, er det viktig at vi forstår dette helt grunnleggende: Jeg er én, og du er en annen. Er vi klar over dette og aksepterer det, vil vi heller ikke så lett oppleve at forholdet er truet om vi har ulike følelser eller forskjellige meninger.
Ta vare på paret
Vi mennesker er ikke matematikk. Når to individer møtes og danner et par, skjer det noe mer enn at de blir to. Paret består av to individer, men sammen blir de en tredje enhet – paret. Vi kan si at 1 + 1 = 3. Paret er en egen enhet. Paret har sine minner, gleder, sorger, utfordringer.
Parforholdet, ”treeren”, trenger også oppmerksomhet og pleie. Mange kjenner deg og kjæresten din hver for seg. Men det er en styrke for paret om det også finnes noen som tenker på dere som et par. Det er flott om noen tenker: Lurer på hvordan Ingrid og Kristian har det nå?
Familien har sin egen kultur
Akkurat som paret, er også familien med barn en enhet med sine mekanismer og sine behov. Det er mange måter å leve godt sammen på, og det ser vi gjerne når vi komme nært innpå andre familier enn vår egen. De ler kanskje av andre ting, snakker sammen med et annet volum eller spiser middagen til andre tider. Det viktige er at de har funnet en stil som fungerer for denne familien, og at alle individene gir og tar.
• Hva synes du det er hyggelig å gjøre sammen med kjæresten og barna? • Tenk deg ti år frem i tid. Hva tror du at du vil savne mest av det livet med småbarn har å gi? • Hva er viktigst for dere i livet nå? Balansen mellom enhetene og deres behov
Det kan være en kunst å skape balanse mellom husstandens ulike enheter; individene, paret og familien. De ulike individene i familien bør få ta omtrent like stor plass og være likeverdige. Eksempler på ubalanse kan være par der den ene er som en konge og den andre som en tjener. Vi kan også se familier der et barn tar stor plass og dirigerer sine foreldre eller søsken.
