SvangerskapsomsorgenSkal du delta på alle kontroller og konsultasjoner? Eller er det kanskje ikke nødvendig? Hør hva mor synes. Hun kan eller vil ganske sikkert gå på noen av svangerskapskontrollene alene. Går hun alene, bør du likevel ha et aktivt forhold til det. Ring henne etterpå og hør hvordan det gikk. Vis interesse og engasjement. Du bør bli med dersom hun er bekymret for sin egen eller barnets helse.
KontrolleneSvangerskapskontrollene er en viktig arena for å få belyst alle spørsmålene som dukker opp, og få informasjon om prosessen. Du kan også ta opp tema dere er opptatt av, tema som fødselen og tiden etter, inkludert amming, barselperioden, det nyfødte barnet og familielivet. Det gjør deg bedre forberedt til rollen som far eller medmor.
UltralydUltralydundersøkelsen er gjennombruddet for mange menn og medmødre når det kommer til virkelig å fatte at de skal bli foreldre. Her får du se barnet i levende live. Riktignok på skjerm, men virkningsfullt likevel. Hode, ryggsøyle, ribbein, armer, bein, fingrer og tær – alt måles, telles og analyseres. Kanskje er det om å gjøre å lukke øynene når området mellom beina undersøkes? Det er også viktig at du er til stede i tilfelle av dårlige nyheter.
Samliv på alvorSmåbarn påvirker samlivet – sexlivet inkludert – både før og etter fødselen. Mer tid sammen og mindre dyrking av egne fritidsaktiviteter hører med. Vær oppmerksom på din egen identitet. Du skal fylle rollen som far eller medmor, men fortsatt være mannen/kvinnen som kjæresten din ble glad i.
Én ting følger med den nye situasjonen, enten du har jobbet hardt for graviditeten eller forsøkt å unngå den: En følelse av økt alvor og ansvar i livet. I anmarsj er noen som du vil ofre liv, helse og det aller meste for. Uansett hvilket forhold du har til moren, er det dere to som blir foreldre sammen.
Sveiser sammenDet første som slår mange partnere, er tanken på hvordan de skal klare den nye livssituasjonen praktisk og økonomisk. Til det er å si at det går greit for de fleste. Dere er to som skal få til dette. Dette faktum sveiser mange nærmere sammen. Følelsene for hverandre kan bli sterkere og mer intense og gi dere en forsmak på et lykkelig familieliv. Gravide må stumpe røyken og droppe alkoholen. Fest og uteliv kan da bli mindre interessant. Legg om vanene og ikke la henne sitte hjemme alene hver fredag og lørdag. Bruk heller tiden sammen på forberedelser som klargjøring av barnerom eller -krok, innkjøp, samtaler med erfarne foreldre osv. Ta gjerne noen utflukter og gjør ting sammen som det kan bli vanskeligere å få til med en tredjemann på lasset.
Still oppDe største forandringene i samlivet kommer etter fødselen – når dere er blitt familie. Men etter hvert som mors mage vokser, er det naturlig at du tar de tunge løftene og hjelper henne gjennom svangerskapet. Ikke alle mødre blomstrer og opplever graviditeten som lett. Det kan være hardt og tungt arbeid. Mangel på søvn fordi magen er i veien er et eksempel på noe som tapper mor for krefter. Still opp, hjelp til med å finne praktiske løsninger, fortell henne hvor flott hun er, og trøst når det blir mer slit enn glede.
Slutt på sex?Etter hvert som magen vokser, får noen partnere problemer med at det er en tredjemann med i bildet. Andre opplever sin gravide kvinne som enda mer spennende. Med slitne foreldre kan sexlivet gå tråere. Husk at dette gjelder en avgrenset fase av livet. Og at dere kan tilfredsstille hverandres behov for nærhet ved mer enn samleie. Ta på hverandre, dusj sammen og ha god hudkontakt.
Sexlivet er en viktig del av samlivet. Legg et løp for å komme gradvis i gang igjen etter fødselen. Press hjelper aldri. Flørting og erting, det å vise romslighet og omsorg, gjøre hyggelige ting sammen, gi henne blomster, sjekke henne opp – bruk oppskrifter som har virket tidligere. Husk at dere ikke behøver å vente til kvelden kommer og begge er for utslitte. Kanskje kan du la henne ta initiativet også?
Snakk sammen om sexlivet
• Hvilket behov har hver av dere for sex?• Er behovene like eller ulike, og går det an å nærme seg partnerens behov?• Hva tenner dere på?• Hva er vanskelig?• Hvilke drømmer og fantasier har hver av dere for sexlivet?• Hvordan skal dere komme i gang igjen?
Forventninger i forandringSom om ikke forandringene ved overgangen fra par til familie er nok, så forandres også forventningene vi har til hverandre. Forventninger kan være avgjørende for hvordan vi opplever omverdenen, inkludert foreldreskapet og situasjoner i samlivet. Fordi dere som par har forskjellig oppvekst og bakgrunn, vil dere også ha forskjellige forventninger. Én og samme situasjon kan fremkalle vidt forskjellige reaksjoner hos hver av dere. Mange gnisninger oppstår fordi vi ikke forteller hverandre om våre egne forventninger generelt og i hverdagslige situasjoner.
Sett av tid til å finne ut av hverandres forventningerHvilke forventninger har dere til hverandre som foreldre og kjærester? Fortell hverandre om forventninger dere ikke kan eller ønsker å innfri. Snakk om forventninger til hverdagen. Hvordan kan den håndteres? Fortell hva du trenger mest av alt nå – og spør henne om det samme.
Tids - og arbeidsdelingFamilietid kommer nå inn i livene deres, og vil bli noe som vil vokse på bekostning av partid og individuell tid. Prisen kan bli høy dersom familietid blir enerådende. Partid kan bety at dere reiser bort og lar barnevakter overta. Mye kontakt og fellesskap kan imidlertid skapes ved enklere aktiviteter. Ta initiativ til samtale om hvordan hver av dere har det og ikke bare om rutiner og planlegging. Slå av TV-en og snakk sammen i stedet. Legg dere sammen i sengen av og til når barnet sover. Andre huslige aktiviteter kan godt vente.
Behovet for å disponere tid for seg selv varierer fra person til person. Den som er hjemme med barnet, vil kanskje ha større behov for å komme seg ut enn den som henter impulser utenfor hjemmet.
Men pass på identiteten din selv om du nå må gjøre mye annerledes. Det er en grunn til at hun liker deg som den partneren du er. Kom deg derfor ut en gang iblant for å samle krefter, hente impulser og bare være deg. Snakk sammen om tidsdeling og om delingen av arbeidsoppgaver i hjemmet. Uenighet om arbeidsdeling er en velkjent kilde til konflikt. En klassisk situasjon er når mor er hjemme og du jobber. Begge forventer at den andre skal ha krefter til å stelle hjemme, mens begge er for slitne. Så kreves det for mye innsats av den andre, og konflikter bygger seg opp.
Time-outKonflikter kan ta av i feil retning – samtaler slutter å være konstruktive og ender i beskyldninger og munnhuggeri. Da er det lov til å be om time-out. Regelen gir begge rett til å kunne stanse en diskusjon umiddelbart ved å be om time-out. Den som ber om en slik pause, har ansvaret for å følge opp temaet innen rimelig tid.
Sett av tid til god kommunikasjon!Selv om dere har det fint nå, er kommunikasjon nøkkelen til et fortsatt godt forhold når dere går fra par til familie. Et samlivskurs ut fra føre-var-prinsippet er en god investering.
Planlegg fars/medmorsrollenFarsrollen/medmorsrollen begynner under svangerskapet, men oppleves mer konkret idet barnet blir født. Da er det nok av annet å tenke på. Derfor gjør du lurt i å tenke gjennom på forhånd hvordan du ønsker at den første tiden skal være.
Etter fødselen har far eller medmor rett til 14 dagers omsorgspermisjon. I en del arbeidsforhold er den ulønnet. Dersom dere har dårlig råd, eller du har vanskelig med å komme unna jobben, så kan det bli en løsning å droppe eller korte ned på permisjonstiden. Forsøk likevel å få så mange som mulig av disse første dagene sammen med mor og barn.
Anledningen kommer aldri tilbake. Samme betraktninger må du gjøre deg i forhold til fedre/medmorskvoten og fordeling av fellesperioden av foreldrepermisjonen. Bli enig med mor om fordelingen.
Vær nær barnet fra første stundMor har en sentral rolle i barnets liv. Hun står for barnets føde gjennom amming. Barnet kjenner hennes lyder og bevegelser fra svangerskapet bedre enn det kjenner dine, og dette nære forholdet fortsetter. Det er opp til deg å skape et eget forhold mellom deg og barnet.
Et eksempel: Ingenting er bedre enn å sovne ved puppen, god og mett. Løfter du barnet da, kan det resultere i gråt som kun stopper gjennom mer amming. Som sliten far/medmor kan det der og da være helt greit å la mor håndtere innsovningen. Spørsmålet blir om du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Fedre/medmødre kan også få barn til å sovne. Kanskje ikke på første forsøk, men etter hvert. Det kan bli like trygt og godt å sovne hos pappa/medmor som hos mamma, men barnet må lære det. Du må ta posisjon.
Samme forutsetningerDet samme gjelder andre situasjoner. Noen mødre lar ikke partneren håndtere barnet på sin måte. Mor har neppe bedre fysiologiske evner til å skifte bleier, stelle, bade, trille vogn eller kle på før en tur ut i vinterkulden. Hun må lære det, og det må du også. Gå aktivt inn for oppgaven og krev tid alene med barnet fra første stund. Dette er viktig for barnet, mor og deg. Det er slik dere blir familie.
Når barnet begynner å krype og krabbe rundt på gulvet, er vi menn/medmødre på hjemmebane. Vi syns det er stor moro å krype rundt, bygge med klosser og lignende. Kom deg ned på gulvet og lek! Utforsk verden ute og inne sammen med barnet så det får oppleve nærhet fra deg mens det utvikler sansene sine. Dette er verdifull tid for dere begge!
Blir du som dine foreldre?Ofte blir ens egne foreldre rollemodeller for hvordan en selv blir som forelder. Noen vil for eksempel ønske, andre vil frykte, å utøve farsrollen på samme måte som sin egen far.
Det er ikke lenger selvfølgelig at du ønsker å bruke din egen far/mor som rollemodell. Forrige generasjons foreldre hadde allerede begynt å bryte med tradisjonelle rollemønstre, og utviklingen har gått videre. Du gjør mye forskjellig fra dine foreldre allerede, og vil gjøre det i barneoppdragelsen også. Men tenk gjerne etter hva du vil gjøre som dem, og hva du vil gjøre annerledes.
Livslangt prosjektFarskapet/medmorskapet er et livslangt prosjekt som kan vekke eksistensielle tanker i oss. Barnet formes ut fra arv (gener) og miljø. Genene er gitt, men oppvekstmiljøet kan vi gjøre noe med. Det er en spennende oppgave å skape et miljø slik du og moren mener det bør være. Dere vil videreføre adferd som er naturlig for dere. I tillegg kan du gjøre en vurdering av om det er noe ved deg som du vil forsterke eller ikke ønsker at barnet skal plukke opp.
Aktiv deltagelse i barnets liv er veien å gå også når barnet vokser. Vær bevisst på å gjøre ting som du vil at barnet skal oppleve eller lære.
