Tenkte du at du skulle bli mindre masete, ha lengre lunte og klage mindre over rot og skitne klær enn det foreldrene dine gjorde? Det er lettere sagt en gjort. Plutselig står vi selv i situasjonen – med begge beina. Og lurer på hvem i all verden det nå var som snakket.
– Noen ganger handler det om at perspektivet forandrer seg. Når vi blir voksne ser vi kanskje at det ikke var så rart at foreldrene våre reagerte som de gjorde. Kanskje var det til og med smart, sier psykolog Peder Kjøs.
1. Vasking og rydding2. Måten å snakke på3. Temperament4. Fokus på utseendet5. Grad av kontroll6. Sarkasme og kynisme7. Overbeskyttelse8. Kritiserer du andre mens folk hører på?9. Er du overdrevet god og snill – og ofrer deg selv for andre?
GenetikkÅrsaken til at barn ofte blir like foreldrene, mener Kjøs er undervurdert.– Det handler mye om genetikk. Men de fleste av oss tenker at dette er noe vi selv styrer og kan kontrollere, sier han.
Temperament er et eksempel på noe Kjøs mener er arvelig.– Har du kort lunte, krever det mye arbeid å kontrollere sinnet. Spesielt i en travel hverdag. Det samme kan gjelde det å være kontrollfreak eller overbeskyttende. Du må jobbe for å bryte den sosiale arven, sier han.
Les mer:– Foreldre uten grenser kan skade barna
Følelsesmessig læringPsykolog Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen tror derimot ikke det er genetisk.– Jeg mener vi snakker om følelsesmessig læring. Vi viderefører – og reproduserer mye – ubevisst. Vi har en tendens til å gjøre som foreldrene våre. Mange som ble skreket til som barn, bestemmer seg for at de aldri skal gjøre det samme selv. Plutselig kan de likevel bli rasende. Det blir som å skru på ei gammel plate, sier Holgersen.
Det er ofte i krisesituasjoner eller når en kommer utenfor sin egen komfortsone at en tyr til de gamle mønstrene.– Er en sliten og lei, blir en ofte irrasjonell. Og du kan gjerne bli oppgitt når du hører deg selv komme med den samme tåpelige tomme trusselen som foreldrene dine gjorde da du var barn. Trusselen som aldri vil bli satt ut i livet, sier Holgersen.
Les mer: Når grensesettingen ikke fungerer
Blir foreldre selvSpesielt etter at vi selv har blitt foreldre, begynner vi å tenke på hvordan vi ønsker å være.– Mange kjenner på at de ikke ble sett og godtatt på en slik måte som de selv hadde ønsket da de var barn. De ville kanskje hatt enda mer oppmerksomhet. Men når vi blir foreldre, ser vi gjerne at det ikke alltid er like lett å strekke til slik en ønsker på alle plan. De voksne har også egne behov som skal dekkes, sier Kjøs.
For noen blir det vanskelig å leve opp til idealene de har satt seg. Spesielt dersom de ikke hadde det så greit hjemme, og har som mål å gjøre ting bedre for den kommende generasjon.– De fleste har jo hatt det rimelig greit eller gjennomsnittlig. Men noen har slett ikke hatt det bra. Ytterpunkter er foreldre som utøver vold eller er rusavhengige. Ofte blir barna like foreldrene sine, sier Kjøs.
– Mange føler det er negativt hvis noen sier «Nå er du akkurat som moren din».– Sagt på en slik måte, blir det fort oppfattet som kritikk. Men det spørs jo i hvilken setting det er, og hvem som er moren din, ler Kjøs.
Mye positivt ogsåDet er lett å finne ting en ønsker å gjøre annerledes enn foreldrene sine. Men det er også mye positivt en viderefører.– Gode verdier og holdninger en tar med seg hjemmefra blir ikke så lett lagt merke til, fordi det «bare er sånn». Det faller naturlig å bre dyna over barnet når det skal legge seg, eller servere sitronbrus og chips når den lille er syk – fordi de gjorde slik hjemme, sier Holgersen.
Og er en én av de som alltid melder seg først til ulike verv og dugnader, er det kanskje fordi det var vanlig å gjøre det i deres familie.
Artikkelen fortsetter under pollen.
Søker hjemSelv om vi ønsker å bli selvstendige og ta våre egne beslutninger, viser studier at vi søker hjem igjen når vi blir foreldre.– I dag finnes jo så mye informasjon om nyfødte lett tilgjengelig i bøker og på nett. Men hvem er den første nybakte mødre ofte ringer til når de er kommet hjem fra sykehuset? Det er mamma. Og så spør de hvordan de gjorde ting, selv om det kanskje er 30 år siden sist de var i samme situasjon, smiler Holgersen.
Endring er muligMen er en opptatt av å gjøre en forandring, har Peder Kjøs har tro på at det går an - hvis en bare vil.– Det trenger ikke å ta flere generasjoner. Bare se på dette med avstraffelse. På 70-tallet var det ikke uvanlig at foreldre slo barna sine. Nå er det helt tabu. Og det er ikke mange foreldre i dag som vil utsette barna sine for røyk, sier Kjøs.
Men det er heller ikke alt en trenger å gjøre opprør mot.– Synet på barn og foreldrerollen har forandret seg mye. Barndom er mye viktigere nå enn det var før i tiden, og det er et tettere forhold mellom foreldre og barn. Jeg har mye mer sansen for curling- og helikopterforeldre, jeg synes det er udelt positivt. Ungdommer i dag røyker, drikker og stjeler mindre. De er mer positive til familien. Noen etterlyser ungdomsopprør, men jeg er bare glad for at det ikke er nødvendig. Det betyr at vi har klart å få bort en konfliktlinje mellom generasjonene, sier Kjøs.
SelvinnsiktStudier har vist at mennesker som klarer å reflektere over sin egen fortid og livssituasjon, er i bedre stand psykologisk til å gjøre endringer. Holgersen mener at dersom en tar seg selv i å være veldig lik ens egne foreldre, har en litt selvinnsikt.– Da går det kanskje an å erkjenne at «Når jeg blir trøtt, blir jeg som moren min.» Det er verre om vi ubevisst bare gjentar det vi selv har lært, sier Holgersen.
Ikke så verst likevelMen er du lik foreldrene dine, og legger merke til det, trenger det absolutt ikke være negativt. Kan hende er du akkurat det forbildet for dine barn som du ønsker å være. Kanskje er det nettopp dine verdier de ubevisst tar med seg videre som den riktige måten å være på.
