Overaktiv blære: Personen har en voldsom trang til å tisse, men når ikke toalettet. Noen har kanskje også en blanding av disse to typene.
Vanlig problem
At kvinner lekker urin er mer vanlig enn du kanskje skulle tro. Stian Langeland Wesnes har tatt doktorgrad på urininkontinens, og bekrefter at det er et problem flere kvinner opplever – men få snakker om. I sin forskning har Wesnes tatt utgangspunkt i Den norske mor og barn-undersøkelsen, og ved 30 ukers graviditet svarer hele 58 prosent av de vordende mødrene at de lekker i en eller annen grad.
– For de fleste handler det om noen få dråper noen få ganger i måneden, så det er ikke snakk om alvorlig lekkasje. Og det er sjelden kvinnene tar det opp, for det plager dem kanskje ikke. Hvis de hører at mange andre har samme problemet, regner de kanskje med at det er slik det er – og at det er lite å gjøre noe med. Det viser seg at gravide ikke tar opp problemet med legen sin før det er veldig galt, sier Wesnes.
Før svangerskapet opplyste 26 prosent at de lekket urin. Seks måneder etter fødselen hadde 31 prosent av mødrene dette problemet.
Saken fortsetter under pollen.
Risikofaktorer
Stian Langeland Wesnes sier at det finnes flere risikofaktorer for å utvikle inkontinens. Sjansen for å få problemer er større dersom du har fått barn tidligere. Risikoen øker også med økende alder og BMI (kroppsmasseindeks).
– Lenge trodde vi at vektoppgangen i svangerskapet var en risiko, men her kan vi ikke se en tydelig sammenheng. Derimot ser vi at vekten etter fødselen har noe å si. De som gjenvant før-gravid vekt seks måneder etter fødsel hadde lavere risiko for å bli inkontinent. Og de som allerede var inkontinente ble raskere bra dersom de gikk tilbake til vekten de hadde før svangerskapet i løpet av det første halve året etter fødselen, sier Wesnes.
Andre ting som kan øke risikoen for inkontinens er hvis du føder vaginalt, får et stort barn, hvis du røyker eller sliter med forstoppelse. Wesnes sier at selv om risikoen øker ved vaginal fødsel, anbefaler ikke legene keisersnitt.
– Det er flere farer forbundet til keisersnitt, som for eksempel blødnings- og infeksjonsfare. Derfor anbefaler vi ikke keisersnitt for verken behandling eller forebygging av urininkontinens, sier Wesnes.
Søk hjelp
Stian Langeland Wesnes oppfordrer kvinner til å snakke med legen dersom de føler seg plaget.
– Dersom det begrenser deg sosialt eller seksuelt, du føler du alltid må gå i svarte klær og må gå på do hver gang du skal gå ut, er det kanskje på tide å søke hjelp, sier han.
Noen få trenger operasjon for å bli kvitt problemene, og det bør skje etter at kvinnen har fått de barna hun ønsker seg. Men det finnes flere måter å trene seg opp igjen på. Elektrostimulering er en passiv form for trening, og skjer i skjeden. Se for deg apparatene som selges på TV Shop for å trene magemusklene. Det finnes også såkalte knipekoner, som er vaginalvekter. Noen bruker også såkalt bio feed-back, som kan hjelpe deg å se hvor hardt du kniper.
– Men det viser seg at ingen alternativer gir like god virkning som de gode gamle knipeøvelsene. Og da handler det ikke bare om å knipe, men å knipe riktig. Mange blir henvist videre til fysioterapeut for å sjekke at de faktisk har kontakt med de riktige musklene, sier Wesnes.
– En studie fra Trondheim har vist at å knipe 8-12 kraftige knip, og så ytterligere 2-3 kraftige knip mot slutten er effektivt. Dette skal gjøres tre ganger om dagen, og du bør holde på i tre-seks måneder. Dette har god behandlende og forebyggende effekt på inkontinens, sier han.
