Vil du lytte til kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?
Barseltårer
50−80 prosent av kvinner som føder opplever en følelsesmessig ustabil tilstand de første dagene etter fødselen. Dette kalles barseltårer eller “blues”. For de fleste går dette over etter et par dager. For noen vedvarer følelsessvingningene og kan gå over i en nedstemthet.
Faktorer som kan utløse nedstemthet etter fødsel
Graviditet og fødsel innebærer store omveltninger sosialt og psykologisk for begge foreldrene, og for moren ikke minst fysisk. Kroppen er tøyd til det ytterste, og skal gradvis finne ny likevekt. Begge foreldrene må snu om på sine prioriteringer og sitt sosiale liv, men for mammaen er det mest radikalt, siden hun som oftest må sette sitt yrkesliv og sin karriere på vent. Kanskje betyr det også å legge til side mye som har gitt henne mening og verdi. Det lille barnets behov blir styrende, egne interesser og lyster kommer i andre rekke. Ansvaret for det spede nye livet får mange til å føle seg utrygge. Kommer usikkerhet omkring jobb og økonomi i tillegg, kan byrden bli tung.
Utover i svangerskapet og gjennom barnets første leveår, vil de fleste kvinner oppleve at følelsene blir mer påtrengende. Mange gråter lett og kjenner seg kanskje også mer sinte og irritable. Den blivende pappaen/medmoren kan også bli følelsesstyrt og irrasjonell, og forskning tyder på at også partnerens hormonstatus endres i løpet av svangerskapet. Kontakt med og forståelse av egne følelser kan øke foreldrenes evne til å ivareta babyen på måter som fremmer trygg tilknytning. For at denne økte følelsesnærheten ikke skal medføre vedvarende nedstemthet, er det viktig med forståelse, støtte og omsorg fra omgivelsene. Å bli møtt og forstått kan hjelpe foreldre å tåle og å forstå endringene de går gjennom. Dermed kan de også lettere møte barnets uregulerte følelsestilstander den første tiden.
Også storheten ved å bli forelder kan virke følelsesmessig utfordrende. Opplevelsen av underet ved å ha satt et nytt menneske til verden kan føre til endrede bevissthetstilstander. Det kan beskrives som fornemmelse av at verden står stille, tid og rom forsvinner, som å være i “den syvende himmel” og så videre. Den vanlige selvopplevelsen endres når nye sider av det å være menneske må få plass i selvbildet.
Endringene kan være berikende, men også skremmende. Kvinnen kan bli redd for at hun er i ferd med å gå fra forstanden eller bli psykotisk. Rundt én prosent av fødende kvinner opplever å få en psykose ved fødsel, så det er forståelig at uroen for dette kommer. Som oftest blir imidlertid endrede bevissthetstilstander en åpning mot ubrukte muligheter i sinnet. Felles for de fleste av dem som har hatt slike opplevelser, er at de etterpå verdsetter livet høyere og blir mer opptatt av å ivareta forholdet til menneskene rundt seg. Bevissthetsendring ved fødsel kan dermed bli noe dypt positivt dersom det blir plass til å ta imot opplevelsen.
Selve fødselen kan være en gjennomgripende eksistensiell erfaring. Når vi skal føde, vet vi at det ligger en viss fare i situasjonen. Noe kan gå galt, både for mor og barn. Selv om det er sjelden at det ikke går bra, vet vi at faren er der. Vi blir minnet om vår dødelighet.
Mange kvinner har forventninger til seg selv og fødselen som ikke lar seg innfri. Høye idealer og prestasjonspress synes å skape vansker. Under fødselen er det nødvendig å overgi seg til krefter i kroppen som er utenfor vår kontroll. Spesielt kan det bli utfordrende dersom fødselen er hard og vanskelig. Hvordan den fødende blir møtt av sine hjelpere kan også sette sitt preg på hvordan kvinnen, og også partneren, har det med seg selv etterpå. Ubetenksomhet i ordvalg og handlinger fra hjelpernes side kan få store følger fordi sårbarheten er så stor. I en hektisk hverdag kan helsepersonell glemme sårbarheten. Uansett er det viktig at eventuelle vanskelige hendelser blir snakket om og bearbeidet så raskt som mulig. Noen kvinner opplever fødselen som traumatisk, selv om jordmor kan beskrive den som normal. Kanskje har hun skreket eller gjort ting hun ikke kjenner igjen hos seg selv. Skam og selvbebreidelser som ikke blir bearbeidet, kan henge i i lang tid. Å hjelpe kvinnen til å godta det som har skjedd som en del av de ulike former en fødsel kan ha er viktig. Samtidig må kvinnens unike opplevelse tas på alvor.
De aller fleste vil få forstyrret sitt søvnmønster den første tiden. Mang en nybakt mor og far/medmor opplever det som om de får innsiden revet ut når babyen sliter med å lære at natt er natt. Mangel på søvn kan hos noen mødre utløse nedstemthet og depresjon. Det er derfor viktig at kvinnen selv og omgivelsene er oppmerksomme på behovet for avlastning, slik at hun kan hente seg inn igjen etter søvnunderskudd som røyner på.
Parforholdet
Når begge foreldrene lider av søvnmangel, og samtidig skal tilpasse seg et nytt lite menneske, er fallgruvene mange. Konflikter i parforhold begynner ofte her. Det er mange krav og forventninger til nybakte familier. Å finne måter å skjerme seg på, for å også ha tid til hverandre, er vanskelig, men viktig. Misforståelser vokser når det ikke gis mulighet til bearbeiding. Et vanskelig parforhold øker faren for at nedstemthet utvikler seg. Et forhold der partene støtter hverandre og gir hverandre forståelse og oppmuntring virker forebyggende. Å jobbe for å se seg selv utenfra og den andre innenfra har uvurderlig betydning for å få til et godt samliv også i såbare livsfaser.
