Fortsatt viktig med begge foreldre
Samtidig er hun svært tydelig på at far eller medmor ofte spiller en viktig rolle i barnets liv, og at det er bra for relasjonen at begge foreldrene kan være hjemme med barnet.– Og en far eller medmor som har vært med mor og barn hele tiden, er ikke en fremmed person for barnet. De aller fleste barn vil få en trygg og god utvikling, uansett hvilken av foreldrene som er hjemme. Men noen mødre er mer sårbare enn andre, og de må vi også ta hensyn til. Vi vet at stress hos mor også virke uheldig inn på barnet senere i livet, sier Brean.
Amming som argument
Amming blir brukt som et viktig argument for at mor bør få muligheten til å velge å være hjemme lenger. De offentlige rådene er at barnet fullammes til det er seks måneder gammelt, så lenge mor og barn trives med det. Det anbefales også å fortsette å amme noe til barnet er ett år, gjerne lenger.
– Alle kvinner er ikke så heldige at far eller medmor enkelt kan komme til arbeidsplassen med barnet når det er sultent. Noen mødre har også jobber som gjør det vanskelig å ta ammefri. Dermed må de gjerne amme oftere på kveldene og nettene, og blir mer slitne og stresset når de skal på jobb. For barn i denne alderen kan en mamma tilbake i jobb være med på å ødelegge de gode rutinene de akkurat har vent seg til, sier Brean.
– Likestilling går ut over mors helse
Psykologspesialisten mener at tredelingen har gått i disfavør av mor og hennes helse.– Samtidig er øremerking av permisjon til far eller medmor politisk viktig, og vi vet at noen trenger dette for at de skal få anledning til å tilbringe tid sammen med det lille barnet, sier hun.
Brean sier mange fedre/medmødre i dag har selv hatt fedre som var hjemme med dem da de var små, og synes det er både viktig og riktig å prioritere.– Jeg tror det ideelle for småbarnsfamilier hadde vært å utvide permisjonen, sier hun.
Blir ikke slutt på tredeling med det første
Barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe (Sp) har fått med seg at debatten om tredeling er blomstret kraftig opp igjen. I en e-post til Babyverden skriver hun følgende:
«Eg har stor forståing for at mange er opptatt av innretninga på foreldrepermisjonen.»
Samtidig står hun fast på tredelingen.«Regjeringa har sagt i Hurdalsplattforma at vi vil vidareføre ein tredelt foreldrepermisjon og behalde dagens fedre-/medmorskvote. Samstundes vil vi og sikre mor moglegheit til å amme i tråd med helsefaglege råd. Eg arbeider med å følgje opp dette punktet.»
«Eg meiner det er viktig å legge til rette for at kvinner kan amme i tråd med helsefaglege råd. Det er også ei viktig folkehelseprioritering. Vi vil og vurdere ordninga med omsyn til at kvinner som føder før termin, misser permisjonstid.»
Slik det er i dag, vil en kvinne som føder for eksempel to uker før termin miste disse to ukene av permisjonen, og gå rett over på ukene som telles fra barnet er født.
– Hva tenker du, Brean, om det Toppe sier?– Det vil jo gjøre at barn som blir født før termin i alle fall blir noe eldre når mor skal tilbake i jobb, og det at det tilrettelegges for amming er bra. Men allikevel er dette en sårbar periode for noen mødre , der økt fleksibililtet kan være riktig sier Brean.
– Bør bli lettere å få sykmelding i permisjonstiden
Hun forteller at det særlig er mødre som har hatt komplikasjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller barseltid som ser ut til å ønske seg noe annet enn den lovpålagte tredelingen.– De føler gjerne at de ikke har fått hentet seg skikkelig inn igjen etter det de har vært gjennom. Og mor får ikke så lett en sykmelding. Man må være ganske syk for å bli sykmeldt og partner får overta permisjonen. Det burde vært lettere for mor å få sykmelding. Det er få kvinner som vil si at de er så dårlige at de ikke er i stand til å ta vare på barnet sitt, sier Brean.
Reell ammefri og muligheten for å få sykmelding er noe tilhengere av dagens tredeling framhever som en mulig hjelp til sårbare mødre.
– Arbeidsgiver må legge til rette for reell ammefri for alle ammende mødre. Jeg tenker også at det bør bli enklere å bli sykmeldt i foreldrepermisjonen, dersom en har større skader eller senvirkninger som fødselsdepresjon, sier psykolog Helen Ingrid Andreassen til VG.
Ønsker mer valgfrihet
Gro Vatne Brean er for valgfriheten. For hun har også møtt kvinner som synes det var veldig riktig å komme tilbake i jobb etter et halvt år.– Jeg tenker det bør bli en ny runde i diskusjonen om tredeling, og håper debatten som har vært de siste ukene kan være en begynnelse, sier Brean.
Meningene er sterke – i begge leirer. Men det er ikke bare foreldre som er uenige. Også blant psykologer er det delte meninger om at støtten til tredeling er trukket tilbake.
Hun medgir at diskusjoner om permisjon og fordeling er et minefelt.– Det er så mange følelser involvert. Mammasamvittigheten slår fort inn, både på godt og vondt. Og meningene preges ofte av egne erfaringer. Vi sammenligner oss med andre, selv om vi ikke har likt utgangspunkt, sier Brean.
Hun har selv fem barn, og har prøvd flere ulike former for permisjoner – både korte og ekstra lange. Samvittighet og følelser har det uansett vært mye av – alle gangene.
– Er gravide og nybakte mødre i dag mer sårbare enn før? – Jeg har jobbet med denne målgruppen i snart 30 år, og tror vi i dag har mer kunnskap – også om nybakte mødres sårbarhet. Vi vet hvor viktige de første månedene er, og ønsker at alle skal få den støtten de trenger, sier hun.
Brean sier det er flere sårbarhetsfaktorer i forbindelse med fødsel og barseltid.– Og valget om hvilken type permisjon man skal ha, tas tidlig – før man vet hvordan alt går. Man vet ikke på forhånd hvordan fødsel og barseltid vil være. Dersom man for eksempel får store rifter og må operere, kan det ta lenger tid å restituere seg, sier hun.
Lytt til podcast: Tristhet og barseltårer etter fødselen
Økt bruk av ulønnet permisjon
En fersk undersøkelse fra NAV viser at mange mødre også tar ut mer ulønnet permisjon for å forlenge perioden sammen med barnet.– Vi vet at noe av dette skyldes at det er økonomiske fordeler med å velge 100 prosent lønn framfor 80 prosent lønn over en noe lenger periode. Men det forklarer ikke alt, sier Brean.
Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser, ifølge NAV, at mødre som tar ulønnet permisjon i gjennomsnitt tar nesten fire måneder. Mødre tar i snitt ut to tredeler av foreldrepengeperioden, noe som betyr at de i praksis tar ut hele fellesperioden. De fleste oppgir at de tar ulønnet permisjon for at barnet skal være lenger hjemme før barnehagestart. Nest flest svarer at det er for at mor skal kunne fortsette å amme barnet, og nummer tre på lista er at barnet ikke fikk barnehageplass på ønsket tidspunkt.
Dette mener foreldre om dagens tredeling:
Ifølge NAV er det klare forskjeller på hva foreldre synes om inndelingen av permisjonen. De fleste mødre mener at fedre/medmorskvoten burde være 11 uker og mors kvote 33 uker. Fedre ser derimot ut til å være mer fornøyde, og vil gjerne ha dagens 15 uker (ved 100 prosent). Likevel mener de at mors kvote kan økes til 29 uker. 13 prosent av mødrene og 8 prosent av fedrene mener at det ikke bør være en fedre/medmorskvote i det hele tatt, og enkelte mødre og fedre mener at det ikke bør være noen kvoter i det hele tatt – altså hverken mødrekvote, far/medmorskvote eller fellesperiode.
https://poll.fm/11098623
