– Mange foreldre behandler hvert enkelt barn som et enebarn. For familien som helhet kan det bli for mye, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.
Er du en av de som springer fra avslutning til avslutning, og helst skulle ha delt deg i to eller flere deler? Da er det kanskje nå du bør tenke over hvilket løp du legger for familien.
– Mange foreldre har en overdreven idé om at de må delta på alt barnet deres gjør. Og har de to eller tre barn, får de det dobbelt eller trippelt opp. Dette blir stress for foreldrene og ugreit for ungene, mener barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen. Hun har blant annet skrevet boken «Gode knep for småbarnsforeldre».
Tror det må være sånnHun mener tendensen har vist seg i flere tiår. Barna får stadig flere fritidssysler, og foreldrene er med overalt.– Det handler mye om at når det først har blitt sånn, tror folk at det er sånn det må være. Og mange har også fått for seg at begge foreldrene bør være til stede samtidig, sier Gerhardsen.
Hun er ikke i tvil om at foreldre gjør det de mener og tror er best. Likevel mener hun at det ikke er bra dersom man alltid forsøker å gjøre alt perfekt. Da kan det gå ut over ting som er minst like viktig, mener barnepsykologen.
– Et spørsmål foreldrene må stille seg, er hvordan familien som helhet vil takle alle fritidsaktivitetene. Hvert enkelt barn har kanskje ikke for mye, men belastningen på familien kan likevel bli for stor, sier Gerhardsen.
Gjør noen valgFor det er ikke slik at foreldrene alltid må være med på alt.– Skole og barnehage må følges opp, og de har sine faste ting. Det kan fort bli trist for barna dersom foreldrene ikke dukker opp på luciafrokosten. Del dere og bli med på litt hver. Men har dere problemer med å komme dere fra jobb, er det ikke noe i veien for å sende noen andre som står barnet nært, som tante, onkel eller bestemor, sier Gerhardsen.
For å få en lettere hverdag, er det lurt å tenke nøye gjennom hvordan timeplanen vil se ut når alle ting er puttet inn. Gerhardsen sier foreldre må se om det faktisk er nødvendig at barna er med på alt.
– Hør litt med andre foreldre, og finn dine med-allierte. Noen synes det er oppriktig gøy å være med på alt, men en del foreldre er med på alt fordi de tror det forventes – og får dårlig samvittighet dersom de ikke stiller opp. Ved å finne noen som tenker likt, kan dere skape en motvekt og lage egne følgeordninger, foreslår Gerhardsen.
Avhengige av foreldre som stiller oppStine Emilsen er sportslig leder i Viking Fotballklubb, og har vært med i Viking i mange år – både som leder og mor.
– De aller fleste idrettslag er avhengig av foreldre som kan stille opp, både som oppmenn og trenere – og på dugnader. Dette gir mulighet for lav medlemskontigent, som gjør at flest mulig får mulighet til å være med. Dersom foreldre hjelper til litt hver, blir det ikke så mye på de som tar på seg lederansvar, sier Emilsen.
Men Emilsen sier at det ikke er slik at alle foreldre må stille opp hele tiden.– Det kommer jo an på barnet. Men dersom du ser at barnet ditt har det greit og klarer å være alene, trenger du ikke å være til stede på hver trening. Ofte kan det faktisk være greit at du ikke er til stede hele tiden, sier Emilsen.
– Vi ser at noen barn oppfører seg bedre og er mere fokusert når ikke mor eller far er til stede. På trening er det treneren som er lederen, og barna må lære seg å forholde seg til det. Da går det ikke an å løpe til mor eller far hver gang noe ikke var helt slik barnet likte det! Men det er viktig at barnet føler seg trygt, sier hun.
Stine Emilsen sier at i de tilfeller der barnet er et forstyrrende element, kan det være bra at en forelder er til stede, slik at treneren ikke bruker all sin tid og energi på et barn. Hun mener at med tanke på regler og rutiner, er et samarbeid mellom trener og foreldre er en god løsning.
Dårlig samvittighet = frustrasjonBarnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener at trøtte foreldre som er med av plikt kan skape en negativ sirkel - også for barna.– Jeg har møtt flere foreldre som er med på ting på grunn av samvittigheten. Men de er også ofte trøtte, og det skaper frustrasjon. Etter hvert kan den dårlige samvittighet eller trøttheten gå ut over ungen, på en slik måte at man blir mindre tålmodig med nettopp den ungen man prøver å strekke seg for, sier Gerhardsen.
Lag avtaler med barnetEn slik situasjon mener Gerhardsen ikke tjener noen. Det kan da være nødvendig å sette premissene før den endelige timeplanen blir lagt.
– Det går for eksempel an å si til barnet at det skal få begynne på turnen, men at du ikke kan være med hver gang. Si til Ole at du er med den ene gangen, og Mathias sine foreldre er med den andre. Da vet barnet tydelig hva det har å forholde seg til før det begynner, sier Gerhardsen.
Du må selvsagt se barnets alder an, men dersom ungen er selvstendig, er det ikke noe i veien for at du også kan bruke tiden til litt egenpleie mens barnet er på aktiviteten sin.– Kanskje er det for langt til at du kan dra hjem igjen, men da går det an å ta seg en liten joggetur. Er barnet på svømming, er kanskje en annen del av bassenget åpen for deg slik at også du får trent litt, sier Gerhardsen.
Voksne har også behovFor hun mener det er viktig at barna ser at også foreldrene er mennesker med egne behov.– Foreldre må ikke bare bli en tjener og sjåfør for barnet. Det er viktig å ha litt egentid, slik at du kan samle overskudd. Da kan du være en god rollemodell for barnet ditt og vise at det er gøy å være voksen også. Selv om det kan være godt for foreldre med en langhelg for seg selv av og til, er det ofte litt tid for selg selv i hverdagen de trenger det mest, sier hun.
Det går også an se hvordan en kan bruke tiden på hele familien samlet. I stedet for å la tre barn gå på ulike svømmetreninger eller hockeyskoler, går det kanskje an å kutte ut det organiserte tilbudet og heller ha kjekke stunder med hele familien på svømming eller publikumsskøyting i helgene, foreslår Gerhardsen.
Barnas miljø kjekt også for foreldreStine Emilsen i Viking FK sier at mange foreldre finner ordninger hvor de deler på bringing til og fra. Og hvis barna bor like i nærheten av treningen, oppfordrer de til at barna kan sykle eller gå selv. Emilsen mener foreldre må ta et oppgjør med seg selv og se at de ikke kan være supermennesker som gjør alt perfekt på alle arenaer.
– Men samtidig handler det om prioriteringer. Jeg har selv tre barn, og de er små bare en kort periode av livet. Snart vil de ikke synes det er så gøy å ha meg med lenger, så jeg velger å bruke tiden på dem mens jeg kan. Det kan være kjekt for foreldre å bli en del av et nytt miljø med hyggelige voksne også, og samtidig vite at du bruker fritiden på noe verdifullt, sier Emilsen.