Dersom vevsprøve fra livmorhalsen viser moderate eller grove celleforandringer, anbefales konisering – en kreftforebyggende operasjon som fjerner den ytre delen av livmorhalsen. Inngrepet har ingen innvirkning på muligheten til å bli gravid, men det er en viss risiko for at du føder litt tidligere.
Det er anbefalt at alle antatt friske kvinner i alderen 25 til 69 år følger det nasjonale livmorhalsprogrammet med jevnlige celleprøver. Er du mellom 25 og 34 år betyr det celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år, mens de som er mellom 35 og 69 år anbefales å ta celleprøve hvert femte år.
– Hvis man finner forandringer på livmorhalsprøven anbefales kontroller hos fastlegen eller videre utredning hos gynekolog, sier overlege Grete Alræk Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.
Nytt fra 2023
19. desember 2022 varslet Helsedirektoratet at alle kvinner fra 25 år og oppover skal få tilbud om HPV-test når de deltar i det nasjonale screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet).
Endringen innebærer at en går fra celleprøve (cytologisk vurdering av livmorhalsprøven) hvert tredje år, til HPV-test hvert femte år for kvinnene i alderen 25-33 år.
– I de siste årene har det vært en økende forekomst av livmorhalskreft i Norge, særlig blant yngre uvaksinerte kvinner. Innføring av HPV-screening til kvinner fra 25 årsalderen kan redusere tallet på krefttilfelle i aldersgruppen 25-33 år med opp til 44 tilfeller av de rundt 50-70 tilfellene vi har i denne aldersgruppen per år, seier Torunn Janbu, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, i nyhetsmeldingen.
Celleforandringene skyldes virus
Hun forklarer at celleforandringer i livmorhalsen skyldes Hummant papilloma virus (HPV)
HPV er svært vanlig, og 70-80 prosent av alle kvinner vil bli smittet i løpet av livet. De fleste HPV-infeksjonene går i regress (tilbake av seg selv), og 90 prosent forsvinner i løpet av to år.
– Men opptil 30 prosent av moderate til grove celleforandringer vil utvikle seg til livmorhalskreft dersom en ikke utfører forebyggende inngrep. Denne utviklingen går vanligvis over tid – flere år, sier Iversen.
Konisering: Kreftforebyggende operasjon
Dersom man har moderate eller grove celleforandringer, vil man gjøre en såkalt konisering. Hvordan inngrepet gjennomføres kan variere noe fra sted til sted. Noen gjør det ved lokalbedøvelse, andre bruker narkose.– Konisering er en forebyggende operasjon for å unngå utvikling av livmorhalskreft. Vi bruker en elektrisk slynge til å fjerne ytre deler av livmorhalsen. Vanligvis gjør man en gynekologisk undersøkelse hvor man ser hvor utbredt området med celleforandringer er, og fjerner det området som har celleforandringer, forklarer Iversen.
Ved konisering fjerner man en kjegleformet bit av livmorhalsen. Kone betyr kjegle på engelsk, og derav kommer begrepet konisering.
Her ser du livmoren, og utsnittet med en normal livmorhals. Dersom det blir celleforandringer, er det på livmortappen man vil oppdage det. Illustrasjonsfoto: iStock
Hva om man ønsker seg barn?
Hvor mye av livmorhalsen man velger å fjerne, blir bestemt ut fra funn gjort på gynekologisk undersøkelse – samt kvinnens barneønske.– Dersom kvinnen har ønske om å få barn, vil man kanskje fjerne en mindre del av livmorhalsen enn om kvinnen ikke ønsker å få barn, sier Iversen.
Dersom man er konisert én gang, får det ikke så store følger dersom man blir gravid.– Det noteres i journaler, men man trenger vanligvis ikke ekstra kontroller eller oppfølging i svangerskapet på grunn av dette, sier Iversen.
– Så man vil ikke trenge for eksempel en cerglage (et bånd som sys rundt livmorhalsen for å hindre at den åpner seg, og dermed forhindre prematur fødsel)?– Nei, det vil vanligvis ikke anbefales etter én konisering, sier Iversen.
Hun understreker at konisering ikke har innvirkning på muligheten til å bli gravid.– Men det er en viss risiko for at man føder litt tidligere, sier Iversen.
Så lenge bør du vente med å bli gravid etter konisering
De fleste blir anbefalt å vente i seks til tolv måneder etter konisering før de prøver å bli gravide.
Dersom man har hatt flere koniseringer, vil faren for fortidlig fødsel øke. Risikoen vil øke jo større del av livmorhalsen som er fjernet.– Den gravide vil da få ekstra oppfølging gjennom svangerskapet med ultralyd og måling av livmorhalsen. Det vil også bli vurdert om man kan ha nytte av cerclage eller hormonbehandling, sier Iversen.
Kan som regel vente med konisering til etter fødsel
Derom man allerede er gravid når celleforandringene oppdages vil kvinnen bli fulgt opp i svangerskapet. Gravide kvinner med moderate eller grove celleforandringer blir fulgt hver tredje måned, og operasjonen blir som oftest tatt etter at barnet er født.– Utviklingen av celleforandringene til kreft er noe som går over tiår, så tiden det tar å fullføre et svangerskap er kort i denne sammenhengen. Det vil vanligvis ikke utgjøre noen fare å fullføre svangerskapet før man gjør operasjonen, forteller hun.
Kvinnen vil vanligvis bli kontrollert to til tre måneder etter fødselen.
– Men mange har kanskje hørt om at det er så mange hormonelle forandringer i et svangerskap, at de er redde for at utviklingen skal gå fortere når de er gravide?– Siden celleforandringene som fører til livmorhalskreft skyldes HPV, har det ingen ting med hormoner å gjøre. Svangerskapshormoner vil ikke påvirke celleforandringen, og celleforandringen vil ikke påvirke graviditeten, påpeker hun.
Hender det normaliserer seg selv– Hos en tredel av de vi følger ekstra med på gjennom svangerskapet fordi de har moderate til grove celleforandringer, vil celleforandringene normalisere seg selv i løpet av svangerskapet – slik at det ikke er nødvendig med konisering. Dersom celleforandringen har gått i regress i løpet av svangerskapet vil vi dobbeltsjekke dette hos gynekolog eller fastlege. Vi slår oss altså ikke til ro med at cellene har normalisert seg før det foreligger to fine prøver, sier Iversen.
Viktig å vite!
Hvert år blir rundt 3000 kvinner i Norge konisert for å fjerne deler av livmorhalsen på grunn av celleforandringer.
Dersom du opplever uregelmessige blødninger eller blødninger etter samleie, er celleforandringer én mulig forklaring. Det er da lurt å snakke med lege eller gynekolog og ta en celleprøve. Men det er viktig å huske på at det også kan være andre årsaker til blødningene enn celleforandringer.
– Det viktigste budskapet er at alle bør sjekke seg regelmessig. Celleforandringer er ufarlige forstadier til kreft. Men 30 prosent kan utvikle seg til kreft dersom man ikke oppdager og behandler det i tide. Dette kan man altså unngå dersom man følger livmorhalsprogrammet, sier Iversen.
Årets #sjekkdeg-gjeng på Kvinneklinikken i Bergen. Overlege Grete Alræk Iversen står bakerst til høyre (med briller og en prøvepinne i hånden). Foto: Kristine Ristesund
#sjekkdeg
Kreftforeningen har en egen kampanje for å få flest mulig kvinner til å sjekke seg for livmorhalskreft – #sjekkdeg. Det enkle budskapet er: ring fastlegen, ta livmorhalsprøve, reduser risikoen for livmorhalskreft. Mange har fulgt oppfordringen, men fremdeles er det 3 av 10 kvinner i målgruppen som ikke følger livmorhalsprogrammet. Les mer om kampanjen hos Kreftforeningen.
