Undersøk brystene til samme tid i menstruasjonssyklusen– Dersom du skal undersøke brystene selv, er det lurt å gjøre det på samme tid i menstruasjonssyklusen sin, da brystene også kan endre seg i syklus på grunn av hormoner, sier Johnsen.
Dersom du har menstruasjon, anbefaler Kreftforeningen at du undersøker cirka en uke etter mens. Hvis du på grunn av graviditet eller amming ikke har menstruasjon, sier Johnsen du kan undersøke en fast dag, for eksempel den første dagen i måneden.
På helsenorge.no og hos Kreftforeningen foreslår de at du sjekker brystene dine for eksempel annenhver måned.
Se video på YouTube om hvordan du undersøker brystene dine.
– Dersom det er endringer – når er det grunn til å kontakte lege? Kan man ta sjansen og la det gå noen uker for å se det an, eller bør man kontakte lege straks?– Hos yngre kvinner uten en sterk familiehistorie på brystkreft, så anbefales det at man kan se det an noen uker til en måned før man går til fastlegen. Ved vedvarende kul over en måned, bør kvinnen henvises av fastlege til spesialisthelsetjenesten for videre utredning., sier Johnsen.
– Har man større sjanse for å få kuler i brystene jo større bryster man har? Og har de med små bryster mindre sjanse for å få kuler?– Overvekt er en av mange mindre risikofaktorer for å utvikle brystkreft, og overvektige har ofte større bryst enn normalvektige grunnet fettinnholdet i brystene. Bryststørrelse i seg selv hos normalvektige har ikke blitt bevist å være en risikofaktor, sier Johnsen.
Rosa sløyfe
Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonalfolkebevegelse. Rosa sløyfe har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Siden den gang har organisasjoner, bedrifter og privatpersoner viet oktober måned til Rosa sløyfe-aksjonen.
I Norge står Brystkreftforeningen og Kreftforeningen sammen om aksjonen.
Aksjonen har blitt arrangert i Norge siden 1999 og den har bidratt med over 370 millioner kroner til brystkreftsaken.
Kilde: Kreftforeningen 
Merker man forskjell på godartede og ondartede kuler?– Er kuler vonde, og er det forskjell på om de er godartede eller ondartede?– Kreftkuler gjør vanligvis ikke vondt, så smerte skiller ikke på godartede og ondartede kuler, sier Johnsen.
– Kan man ellers merke forskjell på kuler som skyldes kreft og godartede kuler?– For oss som er trente på å kjenne kuler i brystet, så kjenner vi ofte – men ikke alltid – forskjell. Det er derfor viktig med trippeldiagnostikk for å utrede kuler som ikke forsvinner. Trippeldiagnostikk betyr at vi i tillegg til å kjenne på kulen også tar mammografi og/eller ultralyd og vevsprøve. En kreftkul sitter fastere i vevet enn en godartet kul, forklarer Johnsen.– Er det slik at dersom man finner kuler på samme sted i begge brystene, så skyldes dette at det er denne typen vev man har? Er det farligere dersom man merker forandring kun i det ene brystet?– Det er ingen bryster som er helt like hos noen kvinner. Men har man mye kjertelvev et sted i det ene brystet, så er det ofte likt i det andre brystet. Så forandring kun ett sted kan være farligere, sier Johnsen.
– Hvor i brystet sitter oftest kreftkuler?– De fleste kreftkuler ligger i øverste og ytterste fjerdedel av brystet, sier hun.
Vanskeligere å oppdage kuler hos yngre kvinnerKvinnens alder kan ha noe å si for hvor lett det er å finne ujevnheter.– Yngre kvinner har generelt mer brystkjertelvev i sine bryst enn eldre, som har mer fettvev. Det kan derfor være vanskeligere å kjenne ujevnheter og kuler hos yngre kvinner, sier Johnsen.
Graviditet og ammingOverlegen forteller at brystene endres, blir større og mer ømme i svangerskapet.– Dette skjer på grunn av endrede hormonnivåer i kroppen. Omfanget av endringene vil variere, sier Johnsen.
Å få brystkreft diagnostisert under graviditet er ifølge Johnsen sjelden.– Det er rapportert i en frekvens av 1 per 3000 graviditeter. Det er ikke noe man kan gjøre for å forebygge, sier Johnsen.
Også kvinner som ammer merker naturlige forandringer i brystene, som at brystene blir større. Og det kan komme ufarlige kuler i brystet.– Man kan for eksempel få kuler fylt av melk, såkalte galaktoceler. Noen ganger kan økt størrelse på brystene skjule kuler. Men gravide og ammende er ikke mer utsatt for å få brystkreft, sier Johnsen.
– Men hvordan vet man som ammende mor hva som er naturlige forandringer i brystene, og hva som kan være en svulst?– Dersom man får en kul i brystet mens man ammer, og den ikke forsvinner, bør man henvises for å sjekke den ut i løpet av en måned. Dette gjelder alle kvinner, ammende eller ikke, sier Johnsen.
Overlegen sier at gravide og ammende ikke trenger å sjekke brystene oftere enn de som ikke ammer eller er gravide.
– Kan graviditet eller det at man ammer virke inn på hvor fort en eventuell utvikling av brystkreft går?– Ja. Dersom man har brystkreft uten å vite det før man blir gravid, så kan den vokse fortere fordi man er gravid. Dette er på grunn av hormonforandringene som skjer i kroppen under en graviditet, sier Johnsen.
Dersom man har godartede kuler i brystet, kan man fortsette å amme. Har man fått påvist brystkreft, må man mest sannsynlig slutte.– Oftest inngår cellegiftbehandling i behandling av brystkreft, og da kan man ikke amme, sier Johnsen.
Tidligere brystkreft er imidlertid ikke noen hindring for å amme.
Gå til legen med forandringerOppfordringen fra Kreftforeningen er klar – forandringer i brystet bør sjekkes av lege, slik at du får avklart hva forandringene kommer av. Det er bedre å gå en gang for mye, enn en for lite.
