Senere kom det fram at kjæresten hadde misbrukt den eldste sønnen på det groveste mens hun var på skolen. Da overgrepene startet var sønnen 5 ½ år. Sølvi hadde ingen mistanker om hva som foregikk.
Sønnen begynte å stamme– Det eneste jeg reagerte på, var at han plutselig begynte å stamme. Først tenkte jeg det var en slags søskensjalusi-reaksjon overfor lillebroren på halvannet, at han ville være liten igjen, men jeg visste ikke. Jeg kontaktet skolen og de fikk inn en logoped. Og da sønnen min raskt ble bedre av stammingen, tenkte jeg at alt var i orden. Jeg fortsatte på skolen i god tro om at alt var som det burde.
Da Sølvi var i gang med det andre året på kveldsskolen, gjorde plutselig kjæresten det slutt.
– Med en gang var det veldig tøft, for det kom veldig brått på. Men det snudde raskt til at jeg følte lettelse. Han viste seg å være psykopat med personlighetsforstyrrelser, og han hadde brutt meg ned bit for bit psykisk. Jeg forsto at nå kunne jeg tørre å være meg selv og slippe å forsvare meg selv hele tiden, forteller hun.
Samtalen som endret altIkke lenge etter at det var slutt, kom eldstegutten til henne en lørdag og fortalte det som skulle forandre alt.
– Det var veldig rett fram. ”Vet du hva, mamma? Jeg har kjent tissen til NN i rompa mi”.
Sølvis sønn fortalte flere detaljer og til slutt ramla Sølvi sammen. Mandagen to dager etter var ekskjæresten anmeldt til politiet, og Sølvi fikk medhold i besøksforbud.
– Sønnen min ble innkalt til intervju av politiet og alt ble filmet. Opptakene ble vist i retten, og det var voldsomt vondt å se på disse.
Heldigvis nektet ikke ekskjæresten på guttens forklaringer, og godtok å bli straffet for å ha forgrepet seg på han. I lagmannsretten ble ekskjæresten dømt til seks års fengsel og sitter i dag i fengsel.
Sølvis gutt har blitt ni år, og går til behandling fortsatt. Jevnlig får han snakket ut om de traumatiske overgrepene fra en person han hadde tillit til.Sølvi forteller at det går bra med han nå.
– Han har på en måte kommet over det. Nå er han egentlig som alle andre. Han får snakket ut om det han opplevde med profesjonelle på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), og det ser ut til å fungere fint for han. Jeg tar ikke opp det som skjedde, men hvis han ønsker å snakke om det hjemme, vil vi selvsagt gjøre det. Men det ser ut til at han synes det er greiest å ta bearbeidingen hos BUP og at hjemme er en frisone, sier Sølvi.
Litteraturtips
"Jeg er meg, min meg" av Eli Rygg og Margrete Wiede Aasland"Filiokus" og "Blåmann-Klåmann" av Marit Hoem Kvam
Livet går videreSølvi har i dag en ny kjæreste og de bestemte seg tidlig for å ikke stresse, men heller la ting ta den tiden de trenger.
– Vi har vært bevisste på å gjøre alt på guttens premisser. Men det gikk ikke lang tid før vi alle så at dette gikk bra. Nå har sønnen min fått tillit til han, og han kan til og med ringe og etterlyse han hvis han synes det er for lenge siden han har vært på besøk.
– Var det vanskelig for deg å stole på en ny mann?
– Ja, litt i starten. Jeg opplevde jo et stort svik, og er mer på vakt og tolker alt som skjer. Men nå stoler jeg på den nye kjæresten min 100 prosent, og ser hver dag at jeg har grunn til det. Det er godt. Og ikke minst er det godt å se at niåringen trives og har det bra. Sammen kom vi oss gjennom det.
Navnene er anonymisert for å ivareta personvernet.
– Vanlig å få skyldfølelseTaina Berg Utheim ved Støttesenter mot incest i Oslo sier at det er veldig vanlig å få skyldfølelse når en oppdager at barnet har vært utsatt for overgrep.
– Foreldre bebreider seg selv for at de ikke oppdaget noe, eller at de ikke tok signalene før. Noen får også skyldfølelse for at de har distansert seg fra signalene barnet kommer med – det er for vondt til at en våger å tro at det er sant, forklarer Taina Berg Utheim.
Hun er i daglig kontakt med overgrepsutsatte og deres pårørende. Det er viktig å få hjelp til å bearbeide det de har vært utsatt for. Å forebygge overgrep er derimot ikke så lett. Men det finnes noen tegn på at et barn kan være utsatt for overgrep.
– Hvilke tegn en skal se etter, finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på, siden barn er veldig forskjellige. Men dersom en registrerer at barnet endrer adferd eller uttrykker seg verbalt eller kreativt på en ny måte, kan en jo være mer oppmerksom. Jeg mener flere bør kjenne på magefølelsen, og handle. Hvis en tror det er noe – sjekk det opp! Ja, det kan være ille å bli konfrontert med overgrep, men det er jo verre om det er noe i det og barnet blir utsatt for flere overgrep, sier Berg Utheim.
Foreldre kan ikke forhindre alle overgrepHun mener det er naivt å tro at en som forelder kan forhindre at barnet noen gang blir utsatt for overgrep.
– I vårt samfunn er vi avhengige av å levere fra oss barna i barnehage og skole når vi selv skal jobbe eller utdanne oss. Når man skal overlate barnet til andre, f.eks en barnevakt, må en kjenne på magefølelsen. Med mindre en vet om noe, er det jo ingen grunn til ikke å stole på et annet menneske. Det som likevel er et faktum, er at det er mer overgrep i nære relasjoner. Mange foreldre tenker mer på faren ved å overlate barnet til dagmamma, barnehage og skole – mens flest overgrep skjer hjemme av den andre forelderen, sier Berg Utheim.
Ønsker du å snakke med noen? Støttesenteret mot Incest: 23314650. Støttesenteret har også lagt ut denne videofilmen som det kan være verdt å ta en kikk på:
