Også små barn fanger opp følelser
Det er kanskje fort gjort å tenke at et lite barn ikke forstår så mye av hva som skjer mellom foreldrene, særlig de som er så små at de ennå ikke kan snakke eller knapt har begynt å prate litt. Men det stemmer ikke. Også babyer og barn på to-tre år fanger opp signaler og stemninger, selv om de ikke klarer å si ifra med ord.
– Barnet får med seg foreldrenes følelser. Også de minste barna, sier Steffensen.– Barnets følelser kan for eksempel komme til uttrykk gjennom mye gråt, at det lager mer lyd enn vanlig, uttrykker sterke følelser og søker oppmerksomhet på en annen måte enn tidligere, forteller hun.
Dette er uheldig om små barn opplever:
– Stress og mange endringer i omsorgssituasjonen– At omsorgspersonen er lite tilgjengelig og viser lite varme og respons– Høye lyder og sinte stemmer– Bekymrede eller mimikkløse ansikter– Fortvilelse, sinne eller anstrengt stemning mellom de voksne
Kilde: Barnets beste ved samlivsbrudd, Bufdir.
– De fleste foreldre etterstreber å skjerme barna fra egen smerte ved brudd, i et forsøk på å ivareta barna. Samtidig er det naturlig at voksne er emosjonelle knyttet til egen livskrise dersom man er midt i et brudd. Og da er det menneskelig å glemme seg litt ut, sier Steffensen. Resultatet kan da bli at man ikke skåner barnet like mye som man gjerne ønsker.
Hun sier at det kan bli veldig mye følelser dersom det går mot et brudd i en par-relasjon. Da er det viktig å regulere egne følelser og hjelpe barnet å forstå hva som skjer eller skåne det fra konflikten.– Vi snakker med foreldrene om dette. At det er viktig å ta eventuelle diskusjoner når barnet ikke er i rommet. Vi løfter gjerne opp spørsmål som gjør at foreldrene selv reflekterer over hvordan de kan påvirke stemningen, og dermed barnet, sier hun.
Utfordrende med parforhold i småbarnsfasen
Ifølge Steffensen er det stor pågang av mennesker som ønsker å bruke Familievernkontorets tjenester. Par med helt små barn er intet unntak.– Vi vet at småbarnsfasen kan være ekstra utfordrende. Mange er slitne etter utallige våkenetter, ofte ujevne måltider og kanskje en liten baby med kolikk. Mange føler at det lille barnet krever all tid og oppmerksomhet. Det er så mange ulike variabler som gjør at småbarnsforeldre ikke får prioritert parforholdet, sier Steffensen.
Par som opplever at hverdagen blir hektisk og det ikke blir nok tid til hverandre, kan bestille time ved familievernkontoret og få hjelp av en terapeut til å gjøre noen forventningsavklaringer, og finne ut hva som er viktig for dem som par. Dette kan være et viktig forebyggende tiltak for paret i en hektisk småbarnsperiode.– Finn ut hva som er viktig for dere som par – her og nå. Hvordan kan dere være et par på en god måte, selv om det er krevende tider? Og hvis det går mot brudd, hvordan kan dere gå gjennom et brudd på en god måte, sier Steffensen.
Mange par ber om hjelp for sent
Selv om Familievernkontoret blir brukt av mange, synes Steffensen at en del venter for lenge.– Mange tar først kontakt når problemene har blitt veldig store og det går mot brudd. Men det går også an å jobbe forebyggende – og gå i parterapi, sier Steffensen.
Hun tror faktisk alle kunne ha godt av å gå i parterapi.– Det er nyttig å se hvilke forskjeller som er paret imellom. Hva trenger jeg, og hva trenger du? Hva er mine erfaringer fra barndommen, og hva har du fått med deg i din ryggsekk?
Alle som jobber ved familievernet har høy relasjonell kompetanse, med utdanningsbakgrunn som psykolog eller familieterapeut. De fleste er også utdannet mekler.– Vi prøver å finne gode løsninger – hvordan kan vi gå videre på best mulig måte? Det kan være vanskelig å innrømme at man sliter, sier hun.
Familievernkontor:
Det finnes familievernkontor i hele landet – se oversikt i denne lenken. Tilbudet er gratis, og du trenger ingen henvisning. Familievernkontorene tilbyd rådgivning, veiledning, kurs og samtalegrupper. Du kan ta kontakt for en uforpliktende samtale eller bestille time. Familievernkontorene er underlagt Bufdir (barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
Oppfordrer til kontakt med begge foreldrene
Ifølge Steffensen har det tidligere vært gitt ulike anbefalinger om hvordan man skulle forholde seg til de minste barna ved samlivsbrudd.– Å kategorisere og gi absolutte anbefalinger kan være uheldig, vi arbeider for å finne best mulige løsninger ut fra den spesifikke situasjonen. Veldig mye er avhengig av den enkelte familie. Faglig sett anbefaler vi ikke den ene samværsløsningen framfor den andre for de som har barn under tre år, det er så ulikt fra familie til familie hva som fungerer best. Her kan for eksempel både sosiale og økonomiske forhold spille inn, sier Steffensen.
Hun sier at Familievernkontoret oppfordrer til hverdagskontakt med begge foreldrene, og tenker at begge foreldrene er like viktige.– Å være sammen med barnet kan gjøres på ulike måter. Samværsforelderen kan for eksempel komme på middag, leke med barnet og ta kveldsstellet. Man bør være fleksibel og tenke at man kan være foreldre på ulike arenaer – uten å være et par, sier Steffensen.
Men så spørs det jo om man klarer å tenke sånn.– Det kommer nok an på hvor sårt bruddet er. Man må få hjelp til å bearbeide egne følelser. Det er menneskelig å trenge tid for å fordøye et brudd, sier Steffensen.
Prøv å se situasjonen fra barnets perspektiv
Hun sier det ikke er lett å gi generelle råd om samlivsbrudd.– Men vi oppfordrer alltid foreldrene til å være oppmerksomme på barnets perspektiv. Vi kan for eksempel spørre en far eller mor om hvordan forholdet til barnet vil være om to år, dersom man kommer innom gang i måneden på middag. Ting kan være vanskelige her og nå, men perspektivet bør være hvilke konsekvenser dette får på lang sikt, råder hun.
– Hva med de foreldrene som ikke klarer å forholde seg til hverandre?
– Uansett hvor uenige man er, og hvor sinte man kan være på hverandre, trenger man god kommunikasjon når barn er involvert. Om ikke annet, send en SMS og gi tydelige og gode beskjeder. Det er viktig at foreldrene vet hva som foregår i livet til barna deres, også når de ikke selv er sammen med dem.
Det er ikke alltid at man er vel forlikte eller har muligheten til å ha et samarbeid med sin ekspartner eller den andre forelderen. Dersom du ikke kan eller ønsker å møte den andre parten, går det kanskje an å finne trygghet i noen andre som kan hjelpe? Alle parter har godt av at det blir et bra samarbeid, sier Steffensen.
Barnets trygghet fremmes gjennom:
- Stabilitet i spise- og soverytme.
- Foreldre som imøtekommer barnets fysiske, emosjonelle og sosiale behov.
- Respekt og forståelse for at de lett kan bli overveldet og stresset hvis det blir for mange og raske skiftninger i omgivelsene. De trenger tid før de faller til ro i en ny situasjon.
- Foreldre som forstår og tar hensyn til at de minste ikke husker så godt personer som ikke er til stede.
- Foreldre som gir rask, tilpasset og forutsigbar respons til det barnet uttrykker.
- Mange gode erfaringer med omsorgspersonene.
- Foreldre som er stabile følelsesmessig.
- Foreldre som unngår fiendtlige responser gjennom uttrykk for utålmodighet, misnøye eller likegyldighet.
- Foreldre som unngår å bli overbeskyttende, overinvolvert eller overstimulerende i kontakten med barnet i etterkant av samlivsbruddet. Husk at barn alltid prøver å tilpasse seg nye situasjoner. Det er først og fremst positivt, men det kan også gjøre det vanskelig å se om barnet opplever endringer i livssituasjonen som problematiske.
Kilde: Barnets beste ved samlivsbrudd, Bufdir.Les også mer om barn og samlivsbrudd hos Bufdir.
Dersom noen går fra hverandre før barnet blir født, slik at de ikke lever sammen når barnet blir født, eller går fra hverandre uten at begge foreldre har blitt kjent med og etablert et forhold til barnet, utarbeidet Norsk Psykologforening i 2017 en generell veileder. Rådene handler om hva en bør tenke på når det gjelder samvær med barn under tre år. Du kan lese veilederen her.NB! Familievernkontoret pleier ikke å bruke denne i sitt arbeid.
Lytt til podcast: Hvordan samarbeide som foreldre etter et brudd?Gjest: Psykologspesialist og parterapeut Eva Tryti
