Skal barna hjelpe til hjemme?

Andre begreper
Lag gjerne en avtale med barnet, men du kan ikke forvente at de følger den fullt ut.

– Barns evne til  hukommelse og forståelse av tidsbegrep er ikke utviklet slik som hos voksne. Å forvente at ungen husker at hver fredag er ryddedag, kan være for stort krav. De kan gjerne skrive både løfter og avtaler, men før barnet er 10-12 år forstår det kanskje ikke fullt ut at dette gjelder neste dag, neste uke og et halvt år framover. Det kan derfor være lurt å legge inn påminnere. Er fredag ryddedag, går det an å vise dette konkret på kalenderen.

Dersom ungen ikke vil rydde, går det an å bruke en stor klokke – med visere. Da kan du vise fysisk hvor lang tid selve ryddingen tar, og hvor mye tid som har gått med til krangling.

Les også:

Viktig å kunne si «nei»

Det du ønsker skal du få

Barn må få lov til å kjede seg!

Men du kan ikke forvente at oppgaver alltid blir gjort med glede og iver. Går mor og traller når hun rydder, vil kanskje ungen også synes det er kjekt. Men som regel skjer ikke det. Da må en tåle at barn og voksne blir uenige. Ifølge familieterapeuten er 15-20 konflikter per dag helt vanlig i en velfungerende familie.

– Hvis det er viktig for deg at oppgavene skal gjennomføres, må det gjøres helt klart for barnet. Du må si at dette er noe du  vil ungen skal gjøre – ikke barnehagen, skolen eller pappa. Ei meningen din, og stå på det. Vi må tåle barnets frustrasjon. Det er greit at det er pyton, men det må gjøres, mener Solheim.

Ukepenger?
Skal plikter også gi bonus til barnet i form av ukelønn? Tilnærmingen kan skje på to måter. Enten blir oppgavene et bidrag til fellesskapet hvor barna får penger etter behov, eller så tenker foreldrene samfunnsøkonomisk og gir betaling ut fra innsats. Gis penger etter behov, kan du slippe mas om hva de får for hver ting de gjør.

Forbrukerøkonom i DnB NOR, Sidsel Sodefjed Jørgensen, synes det er greit at ungene har noen plikter. Men hun ser gjerne at de venner til  plikter før de får penger, slik at de lærer at alle bidrar til fellesskapet. Etter hvert mener hun de kan få betaling for oppgaver slik at de  lærer å forstå sammenhengen mellom innsats=>penger=handlefrihet. En åtteåring bør få litt penger for å påta seg de kjedeligste familieoppgavene som å gå ut med søppelet, mens en 14-åring som er vant med å gjøre en innsats kan få godt betalt for å ta på seg husvasken.

Les også:

Lær barna om økonomi

– Undersøkelser viser at rundt halvparten av alle 12-åringer får ukepenger. Her finnes det ikke noen fasit på beløp, og størrelsen må avhenge alder og innsats. Men hvis du begynner tidlig med ukepenger, kan de gjerne få det som tilsvarer lørdagsgodtet. Så i stedet for å få et blad og litt snop, kan barnet på seks-sju år heller disponere denne 50-lappen selv, mener Jørgensen.

Økonomen sier foreldre tidlig kan snakke med  barnet om verdien av å vente. Barn forstår tidlig at de må vente på lørdagsgodt, fra treårsalder forstår de det greit. Når de får egne penger, kanskje fra seks år, kan du forklare at om barnet venter med å bruke noen av pengene til uken etter, så kan det kjøpe mer – eller noe dyrere. Et godt trent ”ventegen” er gull verdt når de skal styre egne penger.

Grunnlag for framtiden
Familieterapeut Kristi J. Solheim tror det er lurt å tenke langsiktig i forhold til barn og plikter. Hvordan blir en tenåring som ikke har plikter? Ved å starte tidlig kan jobben bli lettere.

– Jeg møter mange unge par med konflikter som ofte handler om husarbeid. Hvis alle hele tiden har fått belønning for det de har gjort, kan det virke urettferdig å gjøre husarbeidet.  Og særlig hvis den ene parten ikke tar ansvar, slik at den andre står igjen med alt alene. Det handler om å lære medansvarlighet, sier hun.