To barn per familie
Det er ikke til å stikke inn under en stol at samfunnet i stor grad er lagt opp til at en gjennomsnittsfamilie består av to voksne og to barn. Men samlet fruktbarhetstall for kvinner, det vil si hvor mange barn en kvinne forventes å få i løpet av sin fruktbare alder, har de siste ti årene sunket mye. I 2022 var samlet fruktbarhetstall (SFT) ifølge Statistisk sentralbyrå bare 1,41. Det vil si at kvinner i fruktbar alder nå i snitt får drøyt halvannet barn hver. I 2012 var SFT 1,85 per kvinne. Fruktbarheten har dermed sunket med 0,44 barn det siste tiåret, altså nesten et halvt barn per kvinne.
Upraktisk med tre?
Alle som har forsøkt å få plass til tre bilstoler i et vanlig baksete vil merke at her er man i gang med noe litt uvanlig. Noen må kjøpe ny bil, rett og slett. Bestiller du chartertur, eller hotell, skaper et barn nummer tre eller flere fort litt kluss – dyrt kan det bli.
Men de praktiske utfordringene greier man saktens å finne ut av. Det er mer hverdagen, overskuddet og relasjonene mange er bekymret for.
– Nå har jeg bare vært tobarnsmor i 10 dager, men jeg har nok fått et lite slag i trynet... Barnet var nøye planlagt og veldig ønsket, men jeg tror jeg glemte å virkelig tenke igjennom HVA jeg bega med ut på. Så foreløpig har det kommet litt brått på og jeg tror jeg trenger litt tid på å komme over det og inn i en rutine. Jeg ser for meg at det blir tungt til tider, men også mye glede. To små rampegutter er nok ikke bare, bare … Foreløpig er jeg fast bestemt på at dette er sistemann, sier en nybakt forum-mamma.
– Jeg synes det er slitsomt med logistikken. Det er rett og slett mye jobb, innrømmer en annen mamma som har en treåring og en nyfødt.
– Dette er jo en god anledning for storesøster å lære at hun må tilpasse seg litt, men hun må jo få litt tid på seg til å lære det, så oppstarten har vært tøff. Og minstemann gulper og gulper og krever ellers alt det en baby krever av pupp og bleieskift osv...
Nummer tre - englebarnet?
Mens mange blir overveldet over arbeidet med to, virker det som om roen senker seg mer og mer jo flere barn man får.
– Vi har fem døtre. Jeg synes at overgangen fra å ikke ha barn til å ha ett var verst. Å gå fra ett til to barn var også merkbart. Alt etter to barn har vært ren plankekjøring. Det har blitt litt flere klær og større mengder mat, og vi måtte ha større bil. Men 5 er ikke så mye mer enn to, sier en sprek mamma.
Det høres da lekende lett ut. På den annen side: – Én er én, to er ti, er det noe som heter, og uttrykket gjentas ofte nok til å skremme ganske mange foreldre. Hvis to er ti, hvor mange kjennes da tre barn ut som? Eller fire? Allikevel beskrives nummer tre overraskende ofte som et enkelt barn som knapt merkes. Men kanskje har det mer med familien ellers enn selve barnet å gjøre?
– En trebarnspappa jeg kjenner sa det på følgende måte: Det stemmer ikke at én er som én og to som ti. Én er som ni, to er som ti og det blir ikke noe vanskeligere enn det, forteller en nyslått trebarnsmor på forumet.
– Jeg tror han har rett. Jeg syns den vanskeligste overgangen var fra ingen til ett barn. Det å bli mamma var utrolig heftig, og det var da jeg måtte legge meg selv litt på hylla for en stund. Nå vet jeg egentlig ikke hvordan overgangen til tre blir, men den uka vi har vært hjemme med det siste tilskuddet på stammen lover bra, selv om jeg ser det folk sier om at man alltid har en arm for lite...
– Av våre tre syntes jeg det var tyngst å få nummer to. Hun har hele tiden vært en viljesterk liten dame som høres. Nummer tre er verdens enkleste. Han har bare føyd seg inn i rekka. Hadde jeg hatt enklere svangerskap, kunne jeg godt hatt flere, sier en annen trebarnsmor.
Husk – det kan bli flerlinger
Mange er de familier som skulle ha én til, og som opplevde å få to – eller kanskje til og med tre små babyer i hus. En tvillingmor som fikk tre barn på halvannet år deler sin erfaring:
– Vår eldste har vært direkte strevsom til tider. Hun har "aldri" sovet og "alltid" grått, selv om det har vært dødskult og jeg har digget henne siden hun ble født. Hun har krevd hele meg, hele tiden, hele veien. Kanskje særlig derfor var jeg spent da vi skulle få en baby til - og ære være da jeg fant ut at det var to! Men for oss var én som ti og de to yngste som fire-fem – til sammen. Det har jo gått seg til på ett vis. Selvfølgelig!
