Selv om foreldrenes skilsmisse har vært relativt udramatisk, har barna ofte dype sår som det tar tid å lege. Det er vanskelig å se på et barn hvor dypt sorgen sitter, for barn sørger annerledes enn voksne, sier familieterapeut Jesper Juul. Illustrasjonsfoto: iStockIllustrasjonsfoto: iStock
Av Pernilla Gudmundsson8508Sist oppdatert 30.09.11
Har partneren din barn fra før? Les dette før dere flytter sammen
Marie traff sin nåværende mann Magnus for ti år siden. Han hadde nettopp skilt seg og bodde med barna annenhver uke. Barna nærmet seg tenårene og hadde vanskelig for å akseptere at en ny kvinne tilbragte mer og mer tid i deres hjem.
– Jeg syntes først at vi hadde en bra relasjon, men innså at det nok bare var fordi det var nytt. Så fort det oppsto en situasjon eller en konflikt hadde jeg ikke noe jeg skulle ha sagt. Jeg ble sprø av å se barna manipulere faren sin. Selv merket han ingen ting, sier Marie.
Marie flyttet inn etter et par års tid, og litt senere kjøpte de et nytt hus sammen. Marie hadde mange samtaler med Magnus om hvordan de skulle leve livet sitt, hvordan hun skulle forholde seg som bonusforelder og hvordan hun skulle håndtere barna.
Følte ikke tilknytning
– Å leve med tenåringer er vanskelig selv for biologiske foreldre. Men som ikke-biologisk forelder hadde jeg vanskelig for i det hele tatt å føle tilknytning til dem. De hadde frekk holdning, gjorde ikke som vi sa, kom og gikk som de ville og ryddet ikke etter seg. Kort sagt – det var kjempetøft, jeg likte dem ikke! Jeg syntes dessuten at Magnus var altfor slapp i forhold til dem. Samtidig hadde jeg skyldfølelse. Jeg elsker Magnus, Magnus elsker barna sine. For hans skyld følte jeg at jeg i alle fall måtte forsøke, sier Marie.
Marie bestemte seg for å forsøke å bryte den negative trenden. Hun måtte, også for sin egen del, forsøke å få en relasjon med barna. Hun spurte musikkinteresserte Henrik, som da var 12 år, om han ville være med på konsert. Henrik hoppet på.
– Etter konserten spiste vi og pratet skikkelig for første gang. Vi var begge oppglødd av musikken og kunne på et vis dele den gode følelsen. Jeg ville ikke lage et så stort nummer ut av det og dro ikke ut tiden, pratet ikke alvor eller noe sånn. Litt mat, positive følelser, prat i godt humør og så dro vi hjem igjen, forteller hun.
Positiv trendFjortenårige Emma ble noen uker senere med på kino. Også dette ble positivt, og Marie ville utnytte den gode trenden.
– Jeg tenkte nå eller aldri. Etter alt det negative hjemme, fra mas om lekselesing til smelling i dører, så gikk jeg inn for å tilføre noe positivt. Det kunne være å kommentere noe bra de hadde gjort, lage favorittrettene deres og være der for dem. Jeg lyktes ikke alltid, men da ble jeg flinkere til å stille krav til Magnus. Han ble også flinkere til å stille krav til barna.
Annerledes nåI dag er barna så godt som flyttet ut, og Marie og Magnus har fått et felles barn.
– Jeg vet ikke om det er tiden som har leget sårene fra skilsmissen, at barna er ferdige tenårene eller bare det at det har kommet en veldig elsket lillesøster til verden. Men tonen er helt annerledes nå. Den er mer positiv og barna hjelper gjerne til med den lille når de er hos oss, forteller hun.
Marie ser i dag at de burde ha gjort flere ting annerledes, som å ha en felles samtale med barna da hun flyttet inn. Og Magnus burde vært tydeligere med grenser for barna.
– Teori er en ting, men i praksis … En skilsmisse er en stor sak både for foreldre og barna. Magnus hadde skyldfølelse og barna var leie seg. Kanskje er det ikke til å unngå at det blir vanskelig i noen år, sier Marie.
Viktige spørsmål før dere flytter sammenFamilieterapeut Jesper Juul bekrefter Maries tanker i sin bok om bonusfamilien. Det finnes ingen relasjonsmanual som kan forhindre at det noen ganger blir vanskelig og gjør vondt. Men han mener man skal stille seg selv noen spørsmål før man går inn i bonusfamilien.
Still deg selv disse spørsmålene:
– Opplever jeg barna som en bonus eller som en nødvendig pris for vårt voksne kjærlighetsforhold?
– Er jeg klar til å få barn for første gang, eller til å få flere enn de jeg allerede har?
– Er jeg innstilt på å leve sammen med min partner til tross for sterk konkurranse fra et barn som også vil ha hans nærhet, oppmerksomhet og kjærlighet?
– Hvordan skal min relasjon til barnets andre biologiske forelder være? Hvor viktig er det for meg at mitt bonusbarn integreres i min egen utvidede familie?
– Hvilke bilder og forestillinger har min partner, og stemmer de overens med mine?
Jesper Juul
Vent minst to årAvhengig av hvor destruktiv skilsmissen har vært anbefaler Juul at man venter i minst to år med å flytte sammen. Når man skal presenteres for barnet er det et spørsmål om å prøve seg fram og ta barnets reaksjoner på alvor.
– Barn mellom tre og 13 år er de som har vanskeligst for å takle en skilsmisse. Skalaen går fra dyp sorg til virkelig traumatisering, og kan sammenlignes med sorg etter et dødsfall. Selv om foreldrenes skilsmisse har vært relativt udramatisk, har barna ofte dype sår som det tar tid å lege. Det er vanskelig å se på et barn hvor dypt sorgen sitter, for barn sørger annerledes enn voksne.
Barn kan reagere på ulike måter. De kan være surmulende, klenge på foreldrene, kreve mye oppmerksomhet eller helt enkelt avvise forelderens nye partner helt.
– Man må huske at barnas følelser ikke handler om sjalusi eller om deg som ny partner, men om barnets forsøk på å tilpasse seg den nye virkeligheten du har blitt en del av, sier Juul.
Bekreft barnets følelserEn god måte å komme seg gjennom en vanskelig start, er å ta en stund sammen med barnet og bekrefte følelsene barnet har. “Jeg vet at det er vanskelig for deg at mamma/pappa og jeg har forelsket oss i hverandre, og det er ok at du ikke er like glad som oss.”
I mange tilfeller er kontakten bra helt fra starten av. Å ha god kontakt trenger likevel ikke å bety at dere har mye og tett kontakt.
– Det fleste barn hater når en voksen er “for mye” – det vi si at den voksne anstrenger seg for mye for å etablere et forhold som det ennå ikke er grunnlag for.
Den beste er å forholde seg til barnet på samme måten som man hadde forholdt seg til en fremmed voksen man ønsket å bli venn med.
Let etter felles interesser, vær oppmerksom på den andres grenser og vær obs på dine egne. En mer intimkontakt oppstår etter hvert som du åpner deg for det. Men når dine blivende bonusbarn tar stilling til deg, skjer det mye ut fra hva som skjer mellom deg og din partner ut fra hva som sies dere imellom.
Av hensyn til familien har kvinnen i artikkelen fått nytt navn. Alle personene i saken heter egentlig noe annet
