Thea Jeanett Staurset er en av flere foreldre som velger kirkelig dåp uten selv å tro på Gud. Hun har ingen problemer med å bruke kirken til verken dåp, konfirmasjon eller ekteskapsinngåelse, selv om man ikke tror på det kirken står for.
– Jeg er ikke kristen, selv om jeg er medlem av statskirken. Jeg tror ikke på Gud eller Jesus, og Bibelen regnes, for meg, som en helt vanlig, kjedelig og sær bok. Jeg tror heller på Darwins teori om at menneskene stammer fra apene, da den i grunn virker mer sannsynlig, sier Thea til Babyverden.
– Tror at det finnes noe der ute…
Men selv om Thea ikke regner seg som kristen, tror hun at det finnes ”noe”.
– Jeg tror det er noe der ute i universet, som er større enn oss mennesker. Hva slags navn det går under, er meg klinkende likegyldig..om det er Gud, Allah, Buddah, Ove Bertil eller Bottolf. I de fleste religioner går de samme verdiene igjen og igjen, det er bare tolkningene som er forskjellig. Jeg har mine verdier, som stammer fra en kristen barnetro. Vi gikk i kirken, deltok på happenings i regi av kirken og vi hjalp til der det trengtes. Jeg gjorde ikke det fordi jeg trodde på Gud eller Jesus…eller fordi jeg trodde mine handlinger ville gi meg plass i himmelen. Jeg gjorde det fordi jeg ville det, uavhengig av om det var en prest eller rabbiner som preket, sier hun.
Hun mener kirken representerer noe helt spesielt. Et sted for de store begivenhetene – et sted hun kan dele begivenheter med folk hun er glad i. Selv har hun fått døpt begge barna i kirken.
– Kirken er stedet for de store begivenhetene
– Det er liksom noe eget ved kirken, en egen atmosfære man ikke finner igjen andre steder – det estetiske er unikt. Jeg er selv døpt, min datter er døpt og min sønn er døpt i kirken. For oss blir dåpsritualet det øyeblikket hvor barnet får navnet sitt..selv om det har hatt navnet offisielt siden folkeregisteret behandlet navneskjemaet. Når tiden for konfirmasjon kommer, står barna fritt til å velge hva de vil selv. Jeg er selv konfirmert i kirken, det var et valg jeg tok alene. Jeg følte at en borgerlig konfirmasjon ikke var noe for meg, det var liksom ikke noe spesielt ved det. Ved å konfirmere meg i kirken fikk jeg lære mye om Bibelen – jeg fikk oppleve mye jeg ikke ville vært foruten, sier Thea.
Hun ser det som helt naturlig å også velge kirken den dagen hun skal gifte seg.
-Jeg skal også gifte meg i kirken, når den tid kommer. Å gifte seg, er for meg, noe man gjør kun èn gang i livet. Og skal man gjøre det «riktig», gjør man det i kirken. Man står sammen med sin kjære, og lover troskap til HVERANDRE foran en forsamling. Man står ikke å lover seg til Gud. Om man skal se det ordentlig, er Gud bare et vitne..på lik linje med resten av slekt og venner som overværer begivenheten. Å gifte seg på tinghuset, blir for dagligdags for meg.
Thea har hatt en samtale med en prest om nettopp dette; å ville gifte seg uten å være troende.
– Det eneste svaret jeg fikk, var; Guds veier er mange. Kirken tar imot alle barn, om de tror med en t-skje eller med en lastebil.
