– Jeg kjenner ikke savn etter flere barn. Jeg er fornøyd slik det er nå. For meg er livet med ett barn akkurat som det skal være, sier Jeanette Langvik.
Før hun fikk barn hadde hun sett for seg å få to, men da Frida kom til verden fant hun ut at det holdt med ett. Og hun har heller ikke tro på at det vil endre seg når Frida blir eldre.
42 prosent av barna født i 2011 var familiens eneste barn. Mange av dem vil få søsken etter hvert. 36 prosent var andremann i søskenflokken, 15 prosent var tredjemann, 4 prosent var fjerdemann og 2 prosent var nummer fem eller mer i søskenflokken. Flest nyfødte uten søsken var det i Oslo hvor over halvparten var eneste barn i familien. Flest nyfødte med søsken var det i Sogn og Fjordane hvor knapt 35 prosent av barna ikke hadde eldre søsken.
Kilde: Medisinsk fødselsregister
– Jeg ønsker å gi henne alt fokus, kunne følge henne opp og bruke tid med henne. Med bare ett barn får man jo også bedre mulighet til å pleie parforholdet, sier Langvik.
Hun er selv enebarn og har aldri savnet søsken. Det tror hun heller ikke Frida vil gjøre.
Ingen positive reaksjoner
Selv om Jeanette er sikker på at familien har truffet riktig valg ved å la Frida være enebarn, har hun ikke møtt forståelse hos andre.
– Vi blir sett på som rare, og får ofte høre at det er synd på henne som ikke har noen å leke med. Men hun har jo venner, det er jo ikke bare søsken barn kan leke med, sier Langvik.
Hun forteller at datteren er en helt vanlig liten jente på snart tre år. Hun er langt framme i utviklingen, og har et godt ordforråd.
Les også:
Vær forsiktig med hva du sier!
Langvik skulle ønske folk tenkte seg litt mer om før de kritiserer familier med bare ett barn.
– Det kan være mange årsaker til det. Noen kan jo for eksempel ikke få flere barn, og da kan det være sårt å få slike kommentarer. Det er en uting at alle skal blande seg hele tiden. Og det er jo ingen som spør om hvorfor andre velger å få andre- eller tredjemann, sier hun.
En amerikansk studie fra 2010 av nærmere 13500 skoleelever om å nevne sine fem beste venner på skolen. Enebarn ble valgt like ofte som barn med søsken.
Douglas Downing, en av forskerne bak studien, undersøkte i 2004 barnehagebarn, og kom fram til at enebarn hadde flere atferdsproblemer. Etter den nye studien, sjekket han barnehagebarna igjen, og fant ingen forskjell på enebarna og barna med søsken.
– Det viser at den motgangen det kan gi å ha søsken, er helt vekk når barna kommer i femte klasse. Det skyldes antagelig at barna er mer sammen med andre, sier han ifølge Forskning.no
Kilde: Forskning.no
– Jeg tror enebarn blir sterke
Hege Marita Kolstad har sju søsken, og så for seg å få flere barn selv. Men da Julia kom til verden for fire år siden, skjønte hun hvor mye ansvar et barn fører med seg, og endret mening. Hun er lei av å få høre at søsken er det viktigste man kan gi barnet sitt.
– Jeg mener kjærlighet er det viktigste man kan gi barnet sitt, sier hun.
Nå kan hun gi Julia det lille ekstra, som ville blitt vanskeligere om det var flere barn i familien. For eksempel går den vesle jenta i engelsk barnehage et stykke unna der familien bor. Bussturen på morgenen går fint nå, men Kolstad tror ikke de hadde orket det med en liten søster eller bror i tillegg.
– Dessuten er det lettere å finne på ting. Om Julia har lyst til å gå i svømmehallen, så kan vi gjøre det. Vi slipper å ta hensyn til søsken med ulike behov, sier hun.
Kolstad trekker også fram at det er enklere å passe på ett barn, og også billigere. Hun tror også det ville blitt mye krangling om Julia hadde fått et søsken. Men Kolstad tror ikke at datteren blir bortskjemt.
– Nei, jeg tror enebarn blir sterke. De enebarna jeg kjenner er både snille og gavmilde, og slett ikke egoistiske. Men det er klart, foreldrene må jo være bevisste og ikke gi barnet alt det peker på, sier hun.
