Fødsel28 timer med tette rier før Eline ble født

28 timer med tette rier før Eline ble født

Da Eline endelig kom til verden var hun 3680 gram tung og 51 cm lang. Foto: privat
Av Babyverden 1622 Sist oppdatert 13.11.12

De varte i 1 minutt og kom hvert 5 minutt. Men var ikke det litt vel ofte til å begynne med? Skulle jeg virkelig være så “heldig” med å kanskje få en kjapp fødsel? Men slik ble det ikke.

Terminen var beregnet til 1. oktober, men ting begynte ikke å skje før natt til torsdag, 4.oktober. Jeg bråvåknet i firetiden på natta av noe som minnet meg om mensensmerter. Jeg kjente det både i korsryggen og nederst i magen. Er det nå det begynner? Jeg fant fram mobilen og prøvde å ta tiden siden smertene varte en stund og kom kjapt tilbake. Jeg hadde i de siste ukene hatt plager med litt sterke, ubehagelige kynnere, men denne gangen var jeg helt sikker. Jeg hadde fått rier.
 
Klarer ikke å sove
Jeg satte meg ut i stua så samboer skulle få sove siden han skulle på jobb om ett par timer. Jeg tok tiden flere ganger og det stemte hver gang når neste rie skulle komme. Jeg prøvde å slappe av, men det nyttet ikke. De var ikke så vonde, men vonde nok til å ikke få sove. Da samboer våknet lurte han på hvorfor jeg hadde stått opp og jeg fortalte at riene hadde begynt. Han hadde akkurat begynt i en ny jobb så jeg ville at han skulle dra og heller komme hjem igjen når det ble virkelig ille siden den ikke var langt unna. Jeg ringte til føden for å si ifra og de regnet med at dette var rier så de ba meg ta en lang dusj, spise litt og ringe tilbake om ett par timer hvis det fortsatte. Ikke hadde jeg matlyst og ikke var det noe godt å dusje heller. Nå begynte det å gjøre vondt og fortsatt kom riene hvert 5. minutt.

Les også: Hvor vondt er det å føde?

Jeg ringte opp igjen til føden og fortalte at det ikke hadde gått over. De ba meg pakke fødebagen og komme opp til en sjekk kl.09. Jeg ringte til samboer og sa at han måtte komme hjem for nå må vi dra til sykehuset.
 
Har rier, men åpning?
Da vi kom til sykehuset (som er 10 minutter unna) kjente jeg nervene strømme på. Jeg ble dårlig bare av tanken på fødsel. I hele svangerskapet har jeg vært rolig og ikke grua meg noe særlig til fødselen siden jeg ikke har født før, men nå hoppa hjertet nesten ut av kroppen. Jeg ble tatt imot av en utrolig koselig jordmor som skulle undersøke meg. Hun satte på et belte rundt magen som skulle måle riene hvis det var det jeg hadde. Og det var det jo. Hvert 5 minutt… Så skulle hun sjekke om jeg hadde åpning, men det hadde jeg ikke. Jeg var bare moden.

Klokka var nå 10 og hun ba oss ta noe å spise og gå litt rundt og komme tilbake rundt kl.12. Vi dro like godt bort på Herkules kjøpesenter for å spise og kikke litt der siden det ligger rett ved. Det var ikke særlig godt å gå rundt med rier som kom så ofte, så det så jo helt rart ut når jeg gikk for jeg bøyde meg framover og gikk veldig sakte. Etter to timer dro vi tilbake og jordmora sjekket åpningen som var 2 cm. Hurra! Endelig begynner det å skje ting. Vi hadde regnet med å måtte dra hjem siden det som regel pleier å ta lang tid når det er første fødsel, men jeg ble lagt inn.

Les også: Hva påvirker riene?

Får en jordmor hun ikke liker
Jeg fikk klystèr og tilbud om å ligge litt i badekaret. Imens dro samboer ut for å ordne et par ting og jeg lå i badekaret og prøvde å slappe litt av. Vil ikke si at det varme vannet hjalp noe særlig for å dempe smerter så jeg valgte å gå rundt på rommet i stedet. Desverre gikk jordmora av vakt og vi fikk en annen som vi ikke likte i det hele tatt. Hun kom inn på rommet hele tiden for å se til at jeg gikk masse for å hjelpe babyen nedover. Jeg hadde jo ikke gjort annet enn å gå siden kl.09 med vondt bekkent og alt!


Hun skulle måle riene mine, men jeg så på henne at hun så skeptisk ut. Jeg lå der og hadde vondt og prøvde å puste meg gjennom hver rie. Akkurat som om hun ikke trodde på at jeg hadde så vondt som jeg hadde! Hun kom og gikk hele tiden for å sjekke om jeg var oppe og gikk og selvfølgelig kom hun inn hver gang jeg ikke hadde rie. Hun lurte på om vi ikke skulle dra hjem siden det gikk så tregt, men da ble samboer litt irritert og sa at det ikke var noe vits. Hun sjekket åpningen og den var nå på 2-3 cm og klokken var 16. Hun maste igjen på at jeg måtte ut og gå og hentet en prekestol til meg.


Les også: De vanligste fødestillingene


Epidural?
Jeg lurte på når jeg kunne få epidural og det fikk jeg ikke før jeg helst var 5 cm. Hjelpe meg! Jeg tok med meg samboer og gikk rundt hele sykehuset og i alle trappene. Nå begynte det virkelig å gjøre vondt! Vi møtte på søstra hans som var på vei hjem fra jobb. Hun var den første i familien som fikk vite at vi var på sykehuset siden vi ville holde det hemmelig så lenge som mulig. Jeg klarte ikke å prate noe særlig så jeg stod for meg selv og prøvde å puste meg gjennom riene.


Kom de oftere nå? Ja, hvert 2. minutt! Vi gikk opp på rommet igjen og jeg gikk og gikk. Jeg ville ikke ha samboer til å masere eller ta på meg under riene for de ville jeg takle selv ved å henge på prekestolen og legge en kald klut i ansiktet. Han satt i stolen og svarte på meldinger og spilte litt på mobilen. Hva ellers skulle han gjøre når jeg ikke ville ha hjelp?


Les alt om epidural


Kommer anestesilegen snart?
Kl. 21 hadde jeg endelig fått 5 cm og hadde holdt på i 9 timer fra 2 cm. Utrolig slitsomt og nå hadde jeg rier hvert 2. minutt og det begynte å bli så vondt at samboer måtte begynne å masere ryggen. Da kom hun tragiske jordmora for å høre hvordan det gikk. Jeg sa jeg ville ha epidural og så tok hun vannet mitt.


Etter 1 time begynte det jeg kaller 3 timers helvete. Riene kom for å bli og jeg klarte ikke å puste gjennom de lenger. Jeg ble lovet epidural kl. 21 og jordmødrene prøvde å roe meg ned ved å si at legen kommer nå. Han kommer nå. Han kommer snart.. Nå hadde jeg så vondt at jeg kastet opp og begynte å gråte. Smertene var så intense! Samboer ble helt fra seg og visste ikke hva han skulle gjøre så han satt ved sengen og holdt meg i handa mens jeg lå og skrek. Hørtes ut som at jeg føda for det var så vondt.


Les alt om smertelindring under fødselen


Hyggeligere jordmødre
Endelig gikk den tragiske jordmora av vakt og nå kom det bare gode og hjelpsomme jordmødre. De ble litt irriterte på at legen ikke hadde kommet enda så de prøvde å roe meg ned og masere ryggen så godt de kunne. Jeg er litt blank på akkurat disse tre timene, men har blitt fortalt i etterkant. Jeg hadde bestemt at jeg ville ha alt av smertelingding når fødselen begynte. Jordmødrene lurte på om jeg ville ha litt lystgass og dro fram og stelte i stand, men da jeg klarte å få det med meg sa jeg: “Nei, det driter jeg i. Jeg skal for faen ikke ha noe lystgass!”. Jeg var så kvalm og hadde så vondt at tanken på å kanskje bli kvalm av lystgass ikke var fristende. Jeg ropte etter epidural og nå var samboer så irritert på legen som aldri kom når han lovet så jordmødrene ba han sette seg i stolen i kroken siden de ble litt redde for han.
 
Endelig kom legen! Klokka var 24. og jeg hadde vært på sykehuset i 12 timer allerede. Men det var visst ikke en gladnyhet han kom med. Han var den eneste legen på huset (selvfølgelig) og fortalte at det hadde vært en dødsulykke han måtte tilbake til så han fikk bare satt en liten bedøveslse. Vel, riene forsvant helt i ett par minutter, men jaggu kom de tilbake like sterke. Jeg måtte igjen hyle og grine av smertene i 1 time til før legen kom tilbake igjen og fikk satt epiduralen ordentlig. Han beklaga på det sterkeste at jeg måtte vente så lenge og hadde så vondt av meg der jeg lå og vrei meg i smerte. Jordmora sjekke åpningen og den var nå 7-8 cm!!! Ikke rart at jeg husker så lite av disse tre timene med så sterke smerter.


Les også: Når trykketrangen melder seg


Venter på pressriene
Eline hadde jo kommet ut enda tidligere hadde jeg klart å vente litt til til full åpning, men det hadde jeg aldri klart. Men det var en utrolig lettelse å få smertelindring. All smerte forsvant! Klokka var nå ett og samboer la seg i sengen ved siden av for å sove mens jeg slappet av og ventet på pressriene. Jordmora som satt ved min side hele den natta var helt fantastisk. Vi pratet om alt og ingenting og hun passet godt på meg og babyen. Klokka nærmet seg 07 og nå hadde jeg vært på sykehuset i 17 timer.


Jeg hadde fått en ganske stor dose med epidural for jeg kjente ikke noe press så jordmora ba meg stå på alle fire i senga og vrikke frem og tilbake med rumpa. Etter en halvtime kjente jeg plutselig en trang til å trykke. Jeg la meg på ryggen igjen og hun ba meg prøve å presse ved neste rie. Men jeg kjente jo ingen rie? Jeg presset og presset og jordmora prøvde å vekke samboer. Han gikk fra å se meg rolig og avslappet til å presse og skrike. Stakkars. Da det endelig nærmet seg fikk jeg enda en ny jordmor og hun var student. Spennende, men bedre enn hun vi hadde tidligere i dag. Jeg presset alt jeg kunne og det kjentes ut som at hele rompa skulle sprekke opp.


Endelig kommer Eline
Etter 1 time med pressing og klipping kom endelig jenta vår til verden. 3680 gram og 51 cm. 28 timer fra første rie til hun var ute. For en følelse når babyen bare detter ut av kroppen og all smerte bare forsvinner!  Finnes ikke noe vakrere i verden når du holder barnet ditt for aller første gang.


Les flere fødselshistorier


Få også med deg: Videosnutter du bør se før fødselen


Få også med deg: Video av en helt vanlig fødsel


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: