FødselBabyen lå på tvers

Babyen lå på tvers

Av Babyverden 6427 Sist oppdatert 20.07.11

Marthes baby lå på tvers i magen og ble forsøkt snudd to ganger. Det gikk ikke, og Marthe ble mamma til en keiserinne.

Dette er Marthes egen historie:

Da keiserinnen kom til verden!

Det er endelig overstått!! All ventingen, all usikkerheten, all spenningen. Ja, det var litt ekstra spenning på slutten, da lille trulta låg i tverrleie og ikke ville snu seg.. Det svirret mange spørsmål i hodet mitt siste tiden.. Hvordan ville denne fødselen bli? Kom hun til å snu seg med hodet ned? Ville det kanskje bli setefødsel? Eller ville det bli keisersnitt? Ville denne fødselen noen gang starte av seg selv?? Kom vannet til å gå? Vel her skal du få høre hvordan det gikk…

Mandag 4.april
Vi hadde time på sykehuset kl 9. Denne timen var for å ta en avgjørelse på hva som skulle skje videre med tanke på at gullet i magen lå på tvers. Det tok ikke så lang tid før bestemmelsen ble tatt. Babyen skulle vendes, for så å prøve å sette i gang fødselen. Slik kunne jeg få en vanlig fødsel (med hodet først!) Vendingen ble tatt. Litt mer ubehagelig enn forrige vending, men det var smertefritt! Så ble lillenurket «tvunget» til å ligge rett vei. Til det ble det brukt sammenrullede håndklær og CTG-strikk. Veldig festlig. Så var det på med drypp for så å håpe på at riene skulle starte. Det varte og rakk… Og jeg må si jeg var veldig spent og en smule anspent der jeg lå (redd for at gullet skulle snu seg!)
Klokken nærmet seg tre og de første riene begynt så smått. De var korte, ikke særlig vonde og hadde liten virkning… Ting gikk saaaakte. Dryppet ble skrudd mer og mer opp. Og det viste seg at Lillegullet ble stresset og pulsen ble høyere til mer drypp jeg fikk. Så den måtte skrues ned igjen..(og jeg kunne fortsette å spille angry birds på telefonen) Og dermed ble ikke riene mer intense og åpningen ble aldri større enn to fingrer. Kl.23 ble dryppet skrudd av, dette førte ingen vei. Magen fikk slippe løs! Og jeg fikk gå å legge meg.

Tirsdag 5.april
Kl 10 skjedde det endelig noe! Jeg fikk komme inn igjen på føden,
og jeg var spent og litt nervøs for hva som nå skulle skje.
Legen sa at vi hadde to valg;
Vi kunne prøve på igjen med drypp og prøve å sette igang, eller vi kunne ta keisersnitt. Legens anbefaling var keisersnitt ettersom igangsettingen gikk dårlig dagen før, og det var ingen garanti for at det kom til å gå i dag heller… Og det var dumt å utsette babyen for stress.
(Hun fikk høy puls både av dryppen og av de små riene jeg hadde..)
Jeg var i grunnen rask til å si meg enig med legen. Jeg ville ikke risikere noe!
Var keisersnitt til barnets beste, så fikk det bli det!
Og det ble bestemt at vi skulle ta keisersnitt kl 14.

Klar for keisersnitt

Jeg sa ifra til Henrik, og han kom til sykehuset da jeg stod i dusjen og gjorde meg klar. Jeg rakk så vidt å blåse håret sånn nesten halvtørt da vi ble hentet. Trillende i seng. Klar til operasjon. På med hette og inn på operasjonstua. Spent. Og ja.. Det var nesten som på Grey’s, der Henrik såg ut som en av legene. Med hette, munnbind og grønn frakk. Hihi.
Men vertfall.. Etter tre (3!!)forsøk satt spinalbedøvelsen. (ja, det er den laaange nålen som stikkes i ryggen!). Og jeg ble skikkelig bedøvd! Der låg jeg da, med hendene rett ut i hver sin «beholder» med en stk veneflon i hver. Dr.Henrik sittende ved min side mens legen skar, opererte og herjet bak det grønne forhenget (veldig greit med et sånt forheng i grunnen) Det var en underlig følelse. Noen tuklet med magen, det kjente jeg, men det var verken vondt eller ubehagelig. Endelig hører vi noen herlige grynt og verdens skjønneste keiserinne ble vist oss!!
 
Henrik fikk være med å se på veiing og måling. Og jeg fikk tørket tårene av en snill sykepleier. Jeg var lettet! Alt hadde gått fint! Takk Gud!!
Jeg ble sydd og sydd og sydd, ja jeg vet ikke, men det er noen lag som skal syes. Og så fikk jeg en liten kos med vår lille prinsesse, før hun og papsen dro til barselavd. og jeg til observasjon. (sånn for å sjekke at alt var fint med meg og kroppen min) Etter en stund kom Henrik og gullet ned til meg før vi alle sammen dro opp på barselavdelingen.
 
– Jeg har vært heldig!
Og nå sitter jeg her på rom 822, 1liter blod fattigere, et sår som gror og med en fantastisk skjønn datter sovende i senga si. Hun var 3240gr og 51cm. Men det varer ikke lenge, for denne frøkena veit å ta til seg mat!!
Jeg har vært heldig! Nå har jeg tre flotte barn. Har prøvd både å føde og ta keisersnitt og er i grunnen veldig fornøyd!! Jeg verker veldig lite og har begynt å rusle litt rundt, trener meg på å gå rundt uten å se ut som en dame på 90. Men det går veldig fint både med meg og med prinsessa vår! Og hjemme sitter en stolt trebarnsfar og prøver å holde styr på hjem og barn.. Og lekser.. Og foreldresamtaler.. Og ikke minst er storebror og storesøster lykkelige og stolte over å ha fått seg en deilig liten søster!!
Alle foto: Privat

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: