Skjedeåpningen og endetarmsåpningen ligger like ved hverandre, og noen ganger kan det under fødselen oppstå en rift (ruptur) som kan innebære en skade på lukkemusklene i endetarmen, såkalt sfinkterruptur. Ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom har man ulike grader av slike rifter.
Grad av rifter:
Grad III: Omfatter skade på mellom området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen, bekkenbunn, skjede og analsfinkter.Grad IIIa: Mindre enn 50 prosent av ytre eksterne sfinkter er skadetGrad IIIb: Skade som også omfatter interne sfinkterGrad IV: som grad IIIc men i tillegg skade på anal/rectalslimhinnen
Problemer i etterkant av denne type skade kan være:– lekkasje av luft og/eller avføring– urinlekkasje– smerter i området mellom skjedeinngang og endetarmsåpning– smerter under samleie
Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom
Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom viser i en artikkel til at av 53.000 kvinner som fødte barn i 2012, opplevde i underkant av 1000 å få alvorlig skade på lukkemuskelen. Man regnet med at 1/3 av disse ville få plager med lekkasje på ett eller annet tidspunkt.
Risikoen for avføringsinkontinens er høyere ved større rupturer enn ved mindre.
ForebyggingStøtteteknikk under selve fødselen har vært i fokus de siste årene, og dette har ført til en kraftig reduksjon i antallet alvorlige rifter ved fødsler. Skal du føde, kan du snakke med jordmor om dette før fødselen.
Hva kan gjøres ved avføringsinkontinens?
Trening av bekkenbunnsmuskulaturen: Uansett om man har fått en skade eller ikke, er trening av bekkenbunnsmuskulaturen viktig etter fødselen. Gjennom å trene denne kan man redusere, eller også unngå helt, å bli plaget av avførings- og urinlekkasje.
Faste avføringsvaner: Ett eksempel på en ganske enkel livsstilsendring kan være at du etablerer faste vaner for når du går på do, for eksempel 30 til 60 minutter etter frokost.
Kosthold: Spis fiberrik mat, få i deg rikelig med drikke og gjør nok mosjon. Det er viktig å unngå kost som gir løs avføring.
Medisiner: Det kan være aktuelt å behandle med medisiner. Dette kan være medisiner som gjør avføringen fastere og gir større volum – slik at avføringen blir lettere å kontrollere.
Biofeedback: Kommer du ikke i mål med noen av de andre tiltakene, kan dette virke. Det er en analpropp koblet til et måleapparat som måler endringer i endetarmens lukkemuskulatur ved knip og hvile. På denne måten kan du prøve å forbedre knipet ved å påvirke måleverdiene.
Analpropp: Hjelpemiddel som skal forhindre lekkasje. Det er en slags tampong som føres opp i endetarmen, hvor den utvider seg. Analproppen både hindrer lekkasje og problemer med lyd.
Kirurgi: Hvis det er mulig, kan operasjon gjenopprette funksjonen til lukkemuskelen i endetarmen. På kort sikt er resultatene gode, men inntil halvparten merker at effekten avtar over tid. Resultatene er best om en opererer før man har fylt 35 år.
Kateter: I spesielle tilfeller er det mulig å operere inn kateter i tykktarmen. Gjennom tarmen kan man spyle ren den nedre delen av tykktarmen og derved forebygge lekkasje.
Pacemaker: Det eksperimenteres det med å stimulere nervene som går ut fra ryggmargen.Har du store hemoroider eller endetarmsfremfall kreves egne tiltak.
Kilder:Norsk helseinformatikk, nhi.noNasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom
