Dramatisk start på livet

Lungekollaps og flere dårlige nyheter
Klokken seks neste morgen, kom en sykepleier inn på rommet mitt og sa at sønnen min hadde kommet. Forloveden min og jeg gikk ned til ham. Da lå han med cpap som pustehjelp. Legene forklarte at lungene hans hadde kollapset fordi de ikke var helt ferdig utviklet. Det var derfor han hadde laget disse presslydene. Han klarte ikke å spise, så han fikk sonde. Og han klarte ikke å tisse eller bæsje, så hele han hovnet opp. Han klarte ikke å åpne øynene eller noe.

Etter noen uker kunne han puste uten cpap, og det var en herlig følelse. Jeg var så glad!

Men så kom den ene legen og fortalte at sønnen min hadde fortetninger på lungene, hull i hjertet og en svulst på hjernen. Det var som om verden raste sammen. Jeg tenkte jo det verste. Det ble tatt en del ultralyder av hjertet, og de trodde hullet ville lukke seg av seg selv. Hvis det ikke gjorde det, måtte han opereres. Etter noen dager fikk han endelig til å tisse og bæsje. Da forsvant også hevelsene i kroppen. Jeg trodde aldri han kom til å lære seg å drikke fra flaske, men det kom etter hvert.

Fikk dra hjem - men veldig bekymret
Noen dager senere ble vi skrevet ut fra sykehuset. Og jeg fikk beskjed om at fortetningen skulle gå bort av seg selv etter hvert som sønnen min vokser. Vi fikk innkalling til ultralyd av hjerte, og mr av hodet for å sjekke svulsten. De kunne ikke si om svulsten ville gjøre skade, men måtte bare se hvordan det utviklet seg. Det var en ekkel følelse å vite at den var der. Da vi kom hjem, klarte jeg ikke å tenke på annet enn hullet i hjertet og svulsten i hodet. Jeg bare gråt og sleit med å få sove.

Etter noen dager hjemme, begynte han å hoste og fikk pustestopp. Da bar det rett til sykehuset for å få sjekket det. De sa at det bare var en forkjølelse. Jeg var på sykehuset en gang til, men de mente det ikke var noe å bekymre seg for, og at jeg skulle dryppe ham i nesen med saltvann eller morsmelk.

I ambulanse - med luftambulanse over
Han ble aldri frisk, så vi tok ham med til doktoren. Der fikk vi beskjed om å dra til sykehuset i Kristiansand. Sønnen vår ble bare verre og verre, og sluttet å puste flere ganger underveis. Ambulanse ble sendt fra Kristiansand og skulle komme oss i møte.

Da vi møtte ambulansen, ble metningen i blodet han målt, og det hadde sunket. Dermed ble ambulansehelikopteret tilkalt og skulle fly over sykebilen i tilfelle han ble verre. Han fikk hjelp til å få opp oksygenmetningen.

På sykehuset tok de masse prøver av ham, men slet med å finne de små blodårene og bommet hele tiden. Til slutt fikk de det heldigvis til. Vi fikk tildelt et rom og sønnen min måtte på cpap igjen.

Nok et sykehusbesøk på veslegutt, mamma og pappa. Denne gangen på grunn av rs-virus. Foto: privat

Neste dag fikk vi svar på prøvene, og det viste seg at den lille prinsen vår hadde fått rs-virus. Et virus som angriper luftveiene og tetter igjen. Han ble lagt i isolat.

Les også: Nå starter RS-sesongen

Jeg var fremdeles engstelig for hullet i hjertet og svulsten i hodet, så jeg ba legen flere ganger om å sjekke dette, men det kunne de ikke.

Endelig svar om hjertet og svulsten
Etter noen uker på sykehus kunne vi endelig reise hjem, og det var deilig – å ha hele familien samlet. Så fikk vi endelig innkalling til mr av hodet. Jeg, forloveden og den lille prinsen reiste bort. De ville prøve uten å legge ham i narkose først. Det var jeg glad for, for jeg er så redd for narkose. Men prinsen ville ikke ligge stille i maskinen. Jeg gråt og gråt. Det var helt forferdelig å sitte der og høre ham skrike bundet fast inni maskinen. De prøvde flere ganger, og til slutt roet han seg slik at de fikk tatt bilder. Men jeg måtte vente på resultatet i noen dager.

Så fikk vi beskjed om at bildene viste at svulsten hadde gått bort. Det var en deilig følelse. Men vi ventet fortsatt på ultralydundersøkelsen av hjertet. Heldigvis fikk vi gode nyheter igjen – hullet i hjertet hadde grodd! Endelig kunne vi slappe av og slutte å bekymre oss.

I dag har vi en frisk og glad ettåring, som koser seg masse med storebror på 2 år.

Hilsen stolt mamma til to prinser.

Les flere fødselshistorier

Les også: Winnie fikk totalruptur: – Jeg føder ikke igjen

Les også: Gravid fire ganger - med prevensjon