Natt til 27. januar lå jeg i sengen vår, hjemme alene. Mannen sov borte på grunn av jobb, men han var ikke så langt unna at han ikke kunne komme seg hjem hvis noe skulle skje. Den kvelden snakket vi sammen på telefon for å finne ut hvordan han kunne skru opp lyden på telefonen for å kunne høre den hvis jeg ringte.
Vannet gikk
Rett før klokken 02.00 gikk vannet mitt i sengen. Jeg hadde sovet ett par timer og våknet plutselig. Det gikk kanskje 1 minutt, så hørte og kjente jeg noe inni meg som sprakk. Vannet rant nedover lårene mine og utover i sengen. Vi har heldigvis ikke soverom langt unna toalettet, så jeg løp inn på badet og satte meg ned på do. Jeg sjekket så ikke vannet var misfarget, tok på meg bind og ringte deretter Ahus. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle legge meg og sove, og at det var en god mulighet for at riene mine ikke ville begynne av seg. Jeg fikk også beskjed om at jeg kanskje måtte settes i gang, så jeg fikk time til undersøkelse neste morgenen. Jeg ringte også mannen min og ba han komme hjem.
Cirka klokken 0315 begynte riene mine så smått og komme. Og de tok seg opp mer og mer. Så klokken 0600 ringte jeg Ahus igjen og ba om å få komme inn. Da var det cirka 4 minutter mellom hver rie og de varte i 1minutt. Så vi la fødebagen i bilen og dro av sted. Riene tok seg opp i løpet av bilturen, så det gjorde vondere og vondere.
