Fikk nytt liv etter seks år med avføringslekkasje

Et annerledes liv
Mye har handlet om planlegging for Anette. Skulle hun ut på noe, måtte hun sørge for å ikke spise eller drikke særlig i timene og dagene før, hun dekket seg til så godt det kunne, visste alltid hvor nærmeste toalett var, og unngikk i stor grad å være hjemmefra.

– Men noen ganger har det gått galt, og jeg har rett og slett tisset eller bæsjet på meg, sier Anette.

Hun forteller at de verste episodene heldigvis har skjedd hjemme eller i bilen.

– Når sånt skjer vil man jo helst bare bure seg inne og ikke gå ut, innrømmer hun.

Ved flere anledninger har hun også spurt sønnen om han har hatt et uhell før hun oppdaget at lukten kom fra henne selv.

– Jeg turte ikke å gå ut døren hjemme før jeg følte meg trygg. Men sannheten var at jeg aldri var helt trygg, sier Anette.

Påvirket familielivet
I fem år har Anette vært alene om omsorgen for sønnen. Hun forteller at problemene hennes naturlig nok gikk utover samlivet. Det har heller ikke vært så lett å få ny kjæreste.

– Jeg har gått fram på litt ulike måter for å bli kjent med menn. De likte meg, men da jeg fortalte om hverdagen min, var det ikke så interessant lenger. De glemte personen og så bare problemet. Sånt er trist, og man mister troen på at man vil finne en partner, sier Anette.

Nå mener hun det er færre hindre. Også med tanke på å være intime med en kjæreste. Tidligere tok det veldig på fysisk å ha samleie, og risikoen var alltid til stede for at noe skulle gå galt. Noen ganger gikk det galt også. Hun synes det er betryggende å slippe å tenke slik nå.

– Jeg har nok vært maks uheldig, men de siste seks årene får jeg ikke gjort noe med nå. Jeg har vært utenfor arbeidslivet og hatt begrenset sosialt liv. Jeg angrer på at jeg ikke krevde en slik operasjon før. Jeg har mistet så mye på de seks årene, sier hun.

Men hun velger å se positivt på livet.

– Nå må jeg jo bare utnytte situasjonen og komme i gang igjen, sier Anette.

Operasjonen ga meg ny rumpe
Litt fleipete sier Anette at stomi-operasjonen har gitt henne ny rumpe. Men det er ikke så langt fra sannheten. Lekkasjene førte nemlig til infeksjoner og sår, og smertene opphørte etter operasjonen.

– Det var en enorm befrielse å våkne opp uten konstante smerter og ubehag. Man lærer seg å leve med smerter, men jeg skjønner at jeg burde gjort dette for lenge siden. Jeg har holdt ut veldig lenge, sier Anette.

Hun forteller at også hun var skeptisk til stomi-operasjon, og derfor ikke presset på tidligere for å få operasjonen. Hun fikk høre fra andre hvor tabu stomi var, og at hun aldri måtte finne på å ta operasjonen. Stomi regnes for de fleste å være en siste utvei.

– I februar i år var jeg så sliten at jeg sammen med en sykepleier mente at stomi var det naturlige neste steget, sier Anette.

Hun har permanent stomi nå. Bæsjen hennes vil for alltid komme ut i en pose på magen. Anette forteller at hun ikke ville prøvd å reversere operasjonen uansett.

– Det livet vil jeg aldri tilbake til, sier hun.

I seks år har hun prøvd utallige andre metoder, men nå har Anette endelig funnet noe hun kan leve tilnærmet normalt med. Etter litt startproblemer har hun også vent seg til den nye hverdagen, som til tross for utstyr og posebytter, er mye enklere enn livet hun hadde før.

Begynnelsen på et normalt liv
Problemene til tross, Anette er i innspurten av videreutdannelse som regnskapsfører. Hun er i praksis nå, og jobber på et kontor. Hun har fortsatt eget toalett og en veldig forståelsesfull arbeidsgiver.

– Jeg har også nettopp vært på julebord for første gang på mange år. Det var deilig å kunne dra ut på noe sånt uten å måtte planlegge så mye først. Nå kunne jeg føle meg ekstra feminin og fri, og ha en normal samtale uten å ha tankene i rumpa, ler hun.

– Det skal bli deilig å leve som en normal og frisk person igjen. Jeg håper det går min vei nå, sier Anette.

Drømmer som går i oppfyllelse
Mens legene fortsatt minner henne på at hun regnes som nyoperert, klarer ikke Anette å vente med å komme i gang med sitt nye liv.

– Jeg har drømt om å bade med sønnen min. Han elsker det, men det har vært vanskelig å få til for meg. Forrige helg var vi i svømmehallen, stråler Anette.

Når Babyverden spør henne hva hun drømmer om nå, er svaret enkelt:

– Jeg drømmer om å være aktiv – trene og jobbe, sier Anette.

Og der hun i en årrekke har funnet på unnskyldninger for å ikke reise til Syden på ferie, står det nå høyt på ønskelisten.

– Jeg håper vi kan reise på ferie til sommeren. Det spiller egentlig ikke så stor rolle hva slags ferie det blir. Det er bare en enorm befrielse å kunne gjøre det uten alle bekymringene, sier hun.

Søk hjelp i tide!
Anette blogger om hverdagen sin, og kommer gjennom den i kontakt med andre med de samme problemene som hun har hatt.

– Jeg har hørt om kvinner som har gått med slike problemer i både 20 og 30 år. Det er så tabubelagt at folk ikke tør å snakke høyt om det til noen. Når man har slike problemer, prøver man å skåne andre, men det er ikke mulig å leve normalt, sier hun.

Anette råder kvinner med slike problemer å søke hjelp, for det kan bli så mye bedre. Og ikke vent!  Hun ber dem stå på sitt – uten å la seg avfeie med småting som skal hjelpe.

– Bæsj er ekkelt, men det er ikke farlig å snakke om. Mange vet lite om slike problemer. Det ser jeg også nå med stomi på magen. Noen tror hele tarmen min er i posen, men det er ikke sånn. Mye handler om kunnskap.

Anette vet at andelen alvorlige rifter har sunket de siste årene, og gleder seg over utviklingen.

– Men jeg skulle jo ønske at de hadde hørt på meg da jeg sa at han satt fast på vei ut. Da hadde jeg kanskje sluppet alt dette, avslutter Anette.

Les også:

Vi husker fødselen vondere enn den var

Når trykketrangen melder seg

Jordmor er viktig for en god fødselsopplevelse

Sjelden alvorlige plager som følge av fødselsrifter
Hvert år får over 1000 fødende store rifter under fødselen – rifter som inkluderer lukkemuskelen i endetarmen. Noen er mer uheldige enn andre.

– Rundt to prosent får grad 3 eller grad 4 rifter under fødselen, sier overlege Philip von Brandis ved fødeavdelingen på Stavanger Universitetssjukehus.

Tallene stemmer godt med landsgjennomsnittet. Disse riftene går nedover fra skjedeveggen, gjennom mellomkjøttet og inn i lukkemuskelen i endetarmen. Det er ikke lenge siden tallene var dobbelt så høye. I 2006 fikk 85 prosent av alle fødende i Norge en form for rifter, og hele fire prosent fikk grad 3 eller 4.

– En av de viktigste faktorene i handlingsplanen var aktiv støtteteknikk mot slutten av fødselen når hodet skal fødes. Vi begynte med denne teknikken fra rundt år 2006 og tallene på alvorlige rifter er halvert, sier von Brandis.

Dette tallet er også mer normalt sammenlignet med våre naboland, og spesielt Finland som var foregangslandet for denne støttemetoden som på folkemunne er kjent som ”finskegrepet”.

Hvem er i faresonen?
Det er flest førstegangsfødende som får alvorlige rifter, men også fødsler som går veldig fort (styrtfødsler) øker risikoen. Ved bruk av tang eller vakuum under fødselen, er risikoen for alvorlig rift oppe i 5 prosent. Også barnets bevegelser i fødselskanalen virker inn. Står hodet skjevt, er risikoen større både for vakuum/tang og alvorlige rifter.

– I Stavanger har vi redusert andelen alvorlige rifter ved vakuumforløsning fra 5 til drøyt 2 prosent, sier von Brandis.

Les hele intervjuet med von Bradis og lær graderingen av fødselsrifter her

Hvorfor problematisk med store rifter?
Von Brandis mener at grad 3a rifter sjelden gir alvorlige plager.

– Men ryker hele muskelen er risikoen for inkontinens større, sier han.

Inkontinensen det er snakk om kan være av ulik grad – fra å ikke ha full kontroll på tarmgass, til å ikke kunne holde på avføring.

Grad 4-rift inkluderer også slimhinnene i endetarmen og har mindre å si for inkontinens, men mer for tilhelingen.

– Det er viktig at disse riftene gror skikkelig, understreker han.

De fleste kvinnene blir helt bra igjen etter alvorlige rifter, men rundt 40 prosent opplever plager i etterkant.

– Heldigvis er alvorlige plager veldig sjelden, sier von Brandis.

Men for noen få kan det være aktuelt å operere for å få bukt med problemene.

Hva ved et nytt svangerskap?
De aller fleste kvinner som har opplevd alvorlige rifter, gror helt fint, og vil ifølge von Brandis ikke ha noen særlig større risiko for å oppleve det samme om igjen ved en senere fødsel. Men han anbefaler gravide å snakke med jordmor og lege om dette, ettersom det er avhengig av flere faktorer – særlig årsaken til riften ved forrige fødsel.

– Men sliter kvinnen med plager etter riften, så som inkontinens, anbefaler vi vanligvis keisersnitt, sier han.

Ikke alle kvinner ser lyst på en ny fødselsopplevelse med potensiell risiko for gjentakelse selv om de ikke har store problemer i etterkant, og ønsker seg keisersnitt neste gang.

– Det er klart at de kvinnene som har vært uheldige og ikke hatt en så grei fødsel, får ha et ord med i laget. Men om det blir keisersnitt eller ikke, vurderes individuelt. Hvis man får forklart hva som skjedde sist gang og hvordan vi skal unngå at det vil skje igjen, kan det være nok til at de tør prøve igjen, avslutter von Brandis.