Kommunikasjon med jordmor
– Den fødende må puste rolig og ikke trykke for raskt i siste fasen av fødselen, forteller jordmor Lilly Kleppa til Babyverden.no. Hun er leder for prosjektet som skal redusere antallet rifter ved Stavanger Universitetssjukehus.
– Den fødende må puste rolig og ikke trykke for raskt i siste fasen av fødselen, forteller jordmor Lilly Kleppa til Babyverden.no. Hun er leder for prosjektet som skal redusere antallet rifter ved Stavanger Universitetssjukehus.
– Det er lurt å bruke oppreiste fødestillinger tidlig i fødselen, men det er en fordel om den fødende legger seg ned i siste delen. Da reduseres farten i denne fasen. Ved samtidig å kommunisere godt med jordmor mot slutten av fødselen, unngår en for stort press mot områder som kan revne, forteller Kleppa.
– Det ”finske grepet” foregår i praksis slik at perineum (mellomkjøttet mellom skjede og endetarmsåpning) støttes av fødselshjelperen, samtidig som barnets hode støttes opp og fram i det hodet fødes. Det er et enkelt grep som ikke krever spesielle tekniske hjelpemidler, men det krever altså et samarbeid mellom fødselshjelperen og den fødende, sier Kleppa.
Større oppmerksomhet
Kleppa forteller også at det har vært en økt oppmerksomhet på dette både blant jordmødre og de fødende den senere tid. Derfor er det også mange fødende som etterspør om jordmor følger opp fødselen på denne måten.
– De fødende spør i økende grad etter en jordmor som kan det ”finske grepet”. Dette har også sammenheng med at mange gravide nå har hørt om dette, enten via sin jordmor eller lege, eller gjennom media. Dette opplever vi som arbeider ved SUS som positivt, da vet både vi og den fødende om hva som skal skje i fødselsforløpet. Vi er også bevisst på at vi tar opp dette temaet med den som skal føde, sier Kleppa.
 |
| Jordmor Lilly Kleppa ved SUS, til høyre, og den finske jordmoren Tiina Pirhonen demonstrerer det «finske grepet».
Foto: Marte Monsen Strandskog / SUS. |
Prøveprosjekt
Prosjektet ved SUS er en del av et prøveprosjekt ved fem fødeavdelinger i Norge. Bakgrunnen er at det i januar 2006 ble igangsatt en handlingsplan der målsetningen var å halvere antallet alvorlige rifter fra fire til to prosent på nasjonalt nivå. Per 2008 er landsgjennomsnittet på 2.6 prosent, det vil si at 1500 kvinner får alvorlige rifter årlig. Til sammenligning er antallet alvorlige rifter i Finland på under en prosent av de fødende.
Prosjektet ved SUS er en del av et prøveprosjekt ved fem fødeavdelinger i Norge. Bakgrunnen er at det i januar 2006 ble igangsatt en handlingsplan der målsetningen var å halvere antallet alvorlige rifter fra fire til to prosent på nasjonalt nivå. Per 2008 er landsgjennomsnittet på 2.6 prosent, det vil si at 1500 kvinner får alvorlige rifter årlig. Til sammenligning er antallet alvorlige rifter i Finland på under en prosent av de fødende.
Ved siden av SUS har også Ålesund sjukehus, Sykehuset Østfold Fredrikstad, Sykehuset Innlandet Lillehammer og Universitetssjukehuset i Nord-Norge/Tromsø gjennomført liknende prosjekt, og erfaringene er gode. Professor og seksjonsoverlege ved Ullevål sykehus, Jouko Pirhonen, arbeider nå med en rapport som skal si noe om resultatene så langt.
– Antallet rifter har blitt redusert i den perioden prosjektet har vart, og vi det ser ut til at en skal nå målet om å halvere antallet alvorlige rifter fra 2006 – 2008, forteller Pirhonen til Babyverden. – Det har sammen med prøveprosjektene vært en økende bevissthet om temaet, og dette har gitt gode resultater. Etter at denne perioden vil en trolig sette seg nye mål på området, basert på de erfaringene som har kommet inn.
Kvalitetspris
SUS har blitt tildelt sykehusets interne kvalitetspris på 25.000 kroner i forbindelse med prosjektet for å redusere antallet rifter.
SUS har blitt tildelt sykehusets interne kvalitetspris på 25.000 kroner i forbindelse med prosjektet for å redusere antallet rifter.
– Vi er selvsagt veldig glade for SUS sin kvalitetspris for arbeidet med prosjektet. Her har også seksjonsoverlege Torbjørn Eggebø vært en viktig pådriver, forteller Lilly Kleppa.
– Rutinen med det ”finske grepet” er nå blitt fast ved SUS, og alle jordmødre ved sykehuset har fått opplæring i metoden. Siden erfaringene fra SUS, som er en stor fødeanstalt, har vært så positive, kan dette også bety at flere store sykehus kan bruke våre erfaringer, avslutter Kleppa.
