Metoden Smertefri Fødsel er utviklet i Danmark av Anja Bay. Ved hjelp av øvelser innen avspenning, visualisering og pusteteknikk skal gravide lage betingede reflekser som vil hjelpe dem å håndtere smertesignalet under fødselen på en bedre måte – og dermed oppleve mindre smerte.
– Opplevelsen av smerte sitter mellom ørene. Og den kan påvirkes, sier danske Anja Bay, kvinnen bak Smertefri Fødsel.
Babyverden møter henne og jordmødrene Grethe R. Teigen og Ragna T. Larsen i Stavanger, hvor de tre snakker om hvordan kurs i teknikken skal bli tilgjengelig for norske gravide.
– Det er viktig å poengtere at det ikke er sikkert at du får en helt smertefri fødsel, men at smerten blir håndterbar ved hjelp av teknikker, sier Bay.
– Men noen får faktisk smertefrie fødsler. Det betyr ikke at du ikke merker fødselen på kroppen eller at det ikke er hardt arbeid, men at man opplever det som en helt håndterbar smerte som man kan reagere aktivt på, sier Larsen.
Fordi smertefrihet er så sentralt i metoden, er det greit å forklare smerte.
– Jeg deler den i fire grader, fra helt smertefritt, via hardt arbeid til vondt/smertefullt og til slutt panikk og følelsen av å minste kontrollen, sier Bay.
Hun mener at metoden vil minke graden av smerte minst ett hakk.
– Det er vanlig at man blir forpint og får panikk. Etter å ha tatt kurset kan det fortsatt være vondt å føde, men mange går over i graden hvor det heller oppleves som veldig hardt arbeid. De vet også at de kan oppleve smerte, og at det er greit, men de har kontroll over situasjonen, og er mindre tilbøyelige til å bli overrumplet og ende i panikk, sier Bay.
Larsen smmenligner fødselen med en hest i full galopp. Det er stor forskjell på å sitte i sadelen og vite hvordan du styrer hesten, eller å ha følelsen av å falle av og bli slept etter hesten.
– Det er en ekstremt realistisk metode som ikke lover deg drømmefødselen, men en god opplevelse. Den er pragmatisk og handler om hva du selv kan gjøre, sier Bay.
Avspenning, visualisering og pusteteknikk
Metoden handler om å sette sammen tre teknikker og øve på dem i flere uker før fødselen. Den handler om å øve så godt at du reagerer instinktivt riktig når fødselen endelig er i gang.
– Det handler om å lage betingede reflekser. Det vil si at hvis jeg noen uker før fødselen vekker deg midt på natten og sier at du har en rie, så vet du nøyaktig hva du skal gjøre, uten å måtte tenke, forklarer Bay.
En av teknikkene det er snakk om er kombinasjonsavspenning – at man øver seg på å spenne av i kjeve, skuldre og hender. Er man avslappet i disse kroppsdelene, er det vanskelig å være anspent i andre. Tre fokusområder er enkelt nok til at man klarer å holde fokus på dem. Når man lærer seg teknikken skal man imidlertid spenne én muskelgruppe og slappe av i de andre, for det er slik det kommer til å være under fødselen når livmoren er spent og resten av kroppen skal være avslappet.
Den andre teknikken er Laboro-pusteteknikk. Labor betyr arbeid og fødselsarbeid heter labor på engelsk. Teknikken går ut på å puste annerledes under riene. Før og etter kan du puste dypt og vanlig, men når riene kommer, skal man puste raskere og overfladisk. Rien er tredelt med ulikt tempo i de tre delene.
Den tredje teknikken er fokusvisualisering. Den går ut på å lage et bilde med en slags rute – en tur over fjellet, å ri på bølger, din vante joggerute eller noe helt annet. Poenget er at man kan se det for seg og vite omtrent hvor i løypen man er, når man er på topp og når man nærmer seg slutten.
– Fokusvisualiseringen er mentaltrening som tar utgangspunkt i bilder, berøring eller språk – det som fungerer best for den enkelte. Poenget er: Hva skal du gjøre når du går i panikk? På slutten av åpningsfasen trekkes psyken mer inn i fødselen, og da kommer dette hjelpemiddelet til hjelp. Det er som en maratonløper som møter veggen. Hvordan skal du få deg selv tilbake i sporet. Du kan nemlig ikke gå i panikk og handle samtidig, sier Bay.
Hun forteller at de som møter fødselen uten forberedelse gjerne møter veggen tidligere i fødselsforløpet.
– Det er sjeldent at man ikke møter veggen i fødselen, men det er jo flott når det skjer, sier Bay.
Sammen skal teknikkene hjelpe deg å være avspent når riene hugger til, puste godt gjennom rien og oppleve riene som små enheter som er overkommelige.
Metoden og øvelsene er utførlig beskrevet i bokform og på nett.
Mindre avhengig av jordmor
Bay understreker at metoden ikke er et alternativ til jordmor, men at den kan gjøre kvinnen mindre avhengig av henne.
– Ofte snakker kvinner som har født om at jordmor gjorde for mye eller for lite, men da sitter de ikke selv i sadelen. Metoden gjør kvinnene styrket i seg selv, slik at de blir mindre prisgitt jordmor. Den gir en også et språk som jordmødre forstår, slik at samarbeidet kan bli enklere, sier Bay.
Larsen understreker at metoden er basert på smerteforskning og hvordan man kan påvirke opplevelsen av smerte.
Praktisk fødselsforberedelse
Ifølge Larsen handler klassisk fødselsforberedelse mye om teori. Hun har selv holdt fødselsforberedende kurs med mye teoretisk informasjon. Og har savnet noe mer praktisk.
– Det blir som å lære teorien om hvordan man skal kjøre bil. Du blir ikke en god sjåfør kun av å lese. Du må øvelseskjøre før du kan kjøre opp. På samme måte handler metoden både om teori, men også i stor grad praksis. Man skal øve seg på å føde i flere uker før fødselen for å vite hva man skal gjøre når fødselen faktisk starter, sier hun.
Så hvordan forbereder man seg på noe så uforutsigbart som en fødsel?
– Hvordan en fødsel faktisk kommer til å forløpe kan vi aldri forutsi. Vi vet ikke om den blir lang eller kort, med eller uten komplikasjoner, normal eller operativ. Det faktum kan vi ikke endre, deri ligger det uforutsigbare. Men det er noe som er helt 100 prosent forutsigbart – du kommer til å få rier! Både når du skal åpne deg og når du skal presse ut babyen, og hva har du tenkt å gjøre da? Det er det du lærer på Smertefri Fødsel, sier Larsen.
Skal man til tannlegen tar man gjerne imot alt av bedøvelse og annen smertelindring. Men smerten forbundet med slik behandling er ifølge alle tre helt annerledes.
– Vi føder få ganger i livet, og bærer opplevelsen med oss videre. Det er også en type smerte som man kan jobbe med. Jeg tenker at smertelindring ikke trenger eller bør være førstevalget. Samtidig er det helt greit å trenge det. Akkurat det er viktig å understreke. Det er godt og viktig å vite at medisinen er der om du trenger den, sier Teigen.
Å ikke være helt til stede mens tannlegen romsterer i tennene synes mange er greit, men er det samme greit under fødselen og det første møtet med babyen?
– Tidligere ble det brukt mye smertelindring og mange følte at de ikke var helt til stede. Det har blitt bedre, men man vet også at bruk av smertelindring påvirker forløpet i fødselen, sier Bay.
Kontroll – og mangelen på den
Å ha kontroll er et ladet begrep, og mange tenker at man er kontrollfrik om man sier at man trenger å ha følelsen av kontroll. Men det er også i stor grad en menneskelig følelse, skal vi tro Bay, Larsen og Teigen.
– Ofte vil følelsen av å miste kontroll i en fødsel føre til at man vil ha full kontroll neste gang. Resultatet er kanskje igangsatt fødsel og tidlig epidural eller planlagt keisersnitt. Ingen av delene løser egentlig problemet, sier Larsen.
Motsatsen hvor kvinnene går i fødsel og tenker at de vil ta det helt som det kommer er ikke nødvendigvis så mye bedre.
– Jeg har truffet mange kvinner som har opplevd at det ikke var så enkelt å ta det som det kom likevel. De kan møte seg selv i døren og miste kontrollen. Den panikkfølelsen er vanskelig, både for kvinnen selv, men også for oss jordmødre. Å hente inn de som er helt ute å kjøre er en krevende jobb, sier Larsen.
I Smertefri Fødsel er vissheten om at ting kanskje ikke blir som planlagt grunnleggende. Man vet at ting kan skje underveis.
– Det finnes mange fødselsforberedende metoder som snakker om å slippe kontrollen. Jeg tenker ikke at det er noe jeg ønsker å gi slipp på. Snarere tvert imot. Jeg tror på å bevare kontrollen selv i stedet for å overlate den til medisinen, sier Bay.
Larsen trekker fram at det i Norge også snakkes mer om naturlig fødsel og begrensning i bruk av medisin i fødsler.
– Fødselsopplevelsen står sterkere nå, sier Teigen.
– Vi lever i en opplevelseskultur og vil klare mer selv nå. Det er også et skifte fra offentlig til privat både i Danmark og Norge. Det finnes utrolig mange flere kurs og andre tilbud for gravide i dag enn da jeg fødte min eldste i 2005. Vi vil ha mer naturlig, organisk, gode og trygge opplevelser og omsorg – og betaler gjerne for den. Nå finnes det en etterspørsel etter gode fødselsopplevelser, sier Bay.
Bay, Teigen og Larsen råder deg til å velge en tilnærming som passer for deg, og som du har tro på.
– Noen helgarderer og setter seg inn i flere ting, og de har en plan A og en plan B. Det kan også være greit. Du vet sjelden på forhånd hva som vil være det som fungerer best for nettopp deg. Det viktigste er å ha noen redskaper å hente fram hvis du trenger dem, sier Bay.
Har du forberedt deg godt og gitt ditt beste, sitter du oftere igjen med en god følelse i ettertid enn hvis du følte deg helt uforberedt og ikke hang med i svingene. Det er dette Anja Bay vil hjelpe fødende med.
– Det er tilfredsstillende å vite at jeg har gjort jobben godt nok – uavhengig av resultatet. De som har dårlige fødselsopplevelser forteller ofte at de følte at kroppen forrådte dem selv om de i utgangspunktet følte de var i ett med den, sier Bay.
Larsen understreker at fødsel både har et stort potensiale for en god mestringsopplevelse og for å skape traumer.
– Fødslene sitter i oss resten av livet, så det er viktig at opplevelsen blir bra, sier Teigen.
Fødselen på papiret og hodet er helt forskjellig!
Oftere enn du tror stemmer ikke fødselen beskrevet på papir i form av fødselspartogram og kvinnens fødselsopplevelse overens. Hvorfor er det sånn?
– Hvis kvinnene selv kunne skrive inn fødselsopplevelsene sine i fødselspapirene hadde nok mye vært endret. Det er også mye av årsaken til at min metode har endret seg litt underveis. Vi har fødselskafé etter fødselen hvor alle deler sine opplevelser. Dermed justerer vi metoden ut fra hva som åpenbart virker og ikke. Det gjøres ikke ved sykehus, sier Bay.
Hva gir en dårlig fødselsopplevelse?
Kvinner med dårlige fødselsopplevelser forteller gjerne om store smerter, men det er ifølge Bay ikke smerten i seg selv som gir den dårlige opplevelsen. Det er opphavet til smerten.
– Som regel handler det om at man har fått panikk eller følelsen av å være forlatt – at jordmor ikke var tilstede fysisk eller mentalt. Det verste er begge deler på én gang. Smerte er nært knyttet til følelsen av trygghet, sier hun.
I Norge har helseminister Bent Høie lovet at kvinner i aktiv fødsel skal ha jordmor 1:1. Det er i realiteten ikke alltid tilfellet, men Teigen tror og håper det kan bli det.
Hvem passer metoden for?
Da Anja Bay utviklet metoden trodde hun at hun kjente publikummet sitt. Hun trodde det ville være en bestemt gruppe kvinner som tenker mye, trenger å forberede seg godt og ønsker en mest mulig praktisk tilnærming til fødselen. Det har vist seg å ikke stemme.
– Vi møter på alle typer mennesker på kursene. I Danmark er det umulig å si hvem som bruker metoden – det er alle typer mennesker, sier Bay.
Likevel mener hun at det er to tilnærminger til metoden som utkrystalliserer seg.
– Rundt halvparten av oss blir tryggere jo mer vi vet og jo mer vi er forberedt. Den andre halvparten blir skremt av for mye informasjon, og trenger å forenkle metoden, sier Bay.
Da Bay utviklet metoden inkluderte hun ikke far/partner. Siden er dette endret. Partneren har også en fødselsopplevelse, og paret har en sammen. Derfor er også han viktig.
– I Skandinavia var vi raskt ute med å åpne for at far var med på fødselen. Etter hvert har det blitt en selvfølge. Men uten at man har tenkt på hva han skal gjøre der, bortsett fra å se kjæresten lide. Det er ganske enkelt å forklare hva han kan gjøre og forklare hvordan kjæresten hans jobber seg gjennom fødselen – noen må bare huske på å gjøre det. Han er jo veldig verdifull på fødestuen, fordi det er han som kjenner den fødende best, sier Bay.
Hun tror delaktighet er en viktig nøkkel for partnerens fødselsopplevelse.
– Man vokser gjerne med det ansvaret man får. Hvis noen viser deg hva du kan gjøre, og du øver deg på forhånd, kan det bli en flott opplevelse, sier Bay.
I Danmark åpnet Bay for at kvinnen selv kan ta imot barnet når det blir født. Det er også utvidet til far. Kanskje han vil være den som løfter babyen ut og opp til mor?
– Det er ikke så vanskelig, og vi viser hvordan. Rundt én av tre fedre som har deltatt på kursene våre ender opp med å ta imot barnet sitt, sier Bay.
Bay og Larsen understreker at han ikke overtar ansvaret i fødselsøyeblikket. Det er fortsatt jordmors ansvar – og skal være det. Men den siste biten hvor babyen løftes ut og opp kan han hjelpe til med – naturligvis med jordmor aktivt til stede. Larsen tror trenden kan ta litt tid i Norge.
– Jeg tror heller ikke det er noe man tenker er mulig. Så å fortelle dem at det er mulig, og si at man godt kan gjøre det, kan være nok til å inspirere noen. Det er vanskelig å komme på ting man ikke vet om. De som har hørt om det er nysgjerrige, sier hun.
Bay poengterer at det ikke alltid er mulig for far å ta imot barnet, selv om han selv ønsker det.
– Dette er ikke noe nytt
Kirsten Jørgensen, leder av faglig etisk utvalg i Den norske jordmorforeningen, kjenner kun til Smertefri Fødsel gjennom Babyverdens informasjon, og uttaler seg derfor kun på bakgrunn av informasjonen i artikkelen over.
– Dette er ikke noe nytt. Dette er ting jeg som jordmor alltid har gjort. Det er ikke noen revolusjon i dette. Men det er både viktig og nyttig at gravide snakker med jordmor i svangerskapsomsorgen om smerte i fødselen, og hvordan de skal håndtere den, sier Jørgensen.
Hun er skeptisk til metodens navn.
– Er det ikke litt villedende? En fødsel er jo ikke smertefri. Å love noe sånt kan kanskje være farlig? Poenget er vel heller å snu tankegangen fra at riene er så smertefulle og grusomme til å tenke at smerten ved riene er positiv og hjelper en nærmere målet. Jeg er litt i stuss på konseptet, sier Jørgensen.
En annen type smerte
Kanskje er det mer i tiden å snakke mer om positiv smerte, men Jørgensen sier at hun alltid har gjort det i sine mange år som jordmor.
– Vi er alle enige om at vi ønsker at kvinnene skal oppleve å mestre fødselen og ta opplevelsen tilbake. Det går litt i det samme som jeg selv lærte under min utdanning, og mine erfaringer som jordmor. Fødselssmerte er smerte som gir resultat, den har pauser og den fører deg nærmere målet. Smerten har en funksjon i fødsel i form av rier. Klarer man å tenke positivt om smerten, er det flott, sier Jørgensen.
Men at man skal føde uten å kjenne smerte har hun ikke tro på.
– Da må man jo føde i narkose. Epidural begrenser jo også mye smerte, men ikke alt. Det er langt viktigere å gi kvinnene strategier og verktøy for å takle smertene, og det er vel det denne metoden også ønsker å gi. Jeg tenker bare at det ikke er noe nytt i dette, sier Jørgensen.
Å snu fokuset bort fra svartmaling om forferdelig smerte og ønske om å bruke alle former for smertelindring er hun derimot svært positiv til.
– Jeg tenker at det er viktig å snakke om smerten og snu holdningen til den. Selvfølgelig er det vondt å føde, men holdningen din til smerten spiller også inn. Det er viktig å huske at smerten ikke pågår hele tiden, og at jordmor veileder deg gjennom fødselen, sier Jørgensen.
Viktig med fødselsforberedelseJørgensen sier at jordmødre i svangerskapsomsorgen snakker med gravide om fødselen, om hvordan de kan håndtere den nødvendige smerten, hvilke fødestillinger som kan være gode, og om å finne gode stillinger å slappe av i.
– Vi vet at det er viktig å klare å slappe av mellom riene. Mange gravide går for eksempel på yoga og lærer seg avspenning, og det kan være nyttig, sier Jørgensen.
Hun sier at pusteteknikkene som er del av «Smertefri fødsel» også har vært brukt som redskap i fødsler i lange tider.
– Vi har alltid brukt pusteteknikker for å hjelpe kvinnene å unngå å hyperventilere, sier Jørgensen.
Greit å bruke Smertefri fødselHun tror ikke at det gjør noe om kvinner ønsker å bruke metoden.
– Det er alltid fint med gode verktøy, så hvis det hjelper er det helt fint, sier Jørgensen.
Jordmor er viktig i fødsel
En av Jordmorforeningens største kampsaker de siste årene har vært «én fødekvinne, én jordmor». Altså at kvinner i aktiv fødsel har jordmor hos seg hele tiden.
– Vi vet at jordmors tilstedeværelse er viktig. Hennes støtte og omsorg henger nøye sammen med opplevelsen av smerte. Når fødende er alene og redde forsterkes smertene, sier Jørgensen.
