Forskjellen er at det er enklere å hente ut stamceller fra navlestrengen enn fra benmargen, og at ”alle” nå kan få muligheten til å lagre sine egne barns stamceller. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet har vurdert hvorvidt man skulle opprette en nasjonal stamcellebank hvor alle barns stamceller ble fryst ned. I midten av november var arbeidsgruppens rapport klar. Under følger en gjengivelse av konklusjonene i rapporten.
Egne eller andres stamceller?
Det er to hovedmuligheter ved transplantasjon av stamceller i forbindelse med behandling: Pasienten kan motta sine egne stamceller, eller stamceller fra en donor. Donoren kan være kjent (familiemedlemmer brukes gjerne der det er mulig) eller ukjent (stamcellene hentes fra et register og kommer fra en anonym donor).
Stamceller fra navlestrengsblod er tilgjengelige også for Norge og kommer fra banker i 36 land. Alle enhetene er anonymisert og merket med vevstype slik at man lettest kan finne en match. Dette registeret er omfattende nok til at en norsk eller nordisk biobank med navlestrengsblod, ifølge rapporten, ikke er nødvendig. I disse bankene er det i dag en overhyppighet av stamceller fra mennesker av vestlig opprinnelse. Arbeidsgruppen hevder derfor at det beste vi kan gjøre, er å forsøke å rekruttere donorer som er etnisk ikke-europeiske.
Der det er behov for stamceller fra ubeslektet donor (der ingen familiemedlemmer passer), finnes det i åtte av ti tilfeller en passende donor i utenlandske biobanker slik at pasienten får behandlingen han/hun trenger. I de tilfellene hvor det ikke finnes en passende donor, er pasienten oftest av ikke-europeisk opprinnelse.
Det hevdes imidlertid at sjansene for å bli frisk er større når stamcellene kommer fra personen selv eller nær slekt fordi risikoen er mindre for at kroppen frastøter cellene.
Lagring og oppbevaring
Stamceller kan hentes ut (for eksempel fra benmarg eller navlestrengsblod) og fryses ned i flytende nitrogen. Det ser ut til å være liten enighet om stamcellenes holdbarhet i frossen tilstand. Rapporten fra arbeidsgruppen som tidligere er sitert hevder at det per i dag bare er mulig å lagre stamceller i inntil 10 år. Flere av de kommersielle aktørene tilbyr imidlertid lagring i opptil 25 år, og man tror at enda lengre lagring skal bli mulig i fremtiden.
Det finnes ikke biobanker for navlestrengsblod i Norge, men de kommersielle aktørene fryser ned stamceller tappet i Norge i Danmark, Tyskland og Belgia.
Bruk
Bruksområdene for stamceller er i dag forholdsvis begrenset. Det er imidlertid knyttet mye håp om nye behandlingsmetoder med stamceller i fremtiden.
I rapporten heter det:
”Den eventuelle fremtidige bruk av NSB (stamceller fra navlestrengsblod, red.) i sykdomsbehandling er avhengig av utstrakt forskning og må betegnes som svært usikker.”
Ulike rapporter og reklamemateriell fra de kommersielle aktørene hevder imidlertid at stamceller fra navlestrengsblod allerede er brukt i behandling for sigdcelleanemi, enkelte typer blodkreft og lymfekreft og diabetes hvor pasientene ble friske.
Sjansen for at man skal få bruk for sine egne stamceller i sykdomsbehandling regnes i dag å være 1 av 20.000, ifølge rapporten.
Navlestrengsblod har vært brukt i transplantasjoner siden slutten av 1980-tallet.
Fordeler og ulemper ved stamceller fra navlestrengsblod
Stamceller fra navlestrengsblod er enkelt tilgjengelig og kan i prinsippet hentes ut ved enhver fødsel. Stamcellene er unge og man antar at de deler seg lettere. Dermed kan de være gunstigere i behandling enn eldre stamceller. Slike stamceller kan brukes i behandling av barn med mulighet for gode resultater.
Problemet er imidlertid at man foreløpig får tak i for få stamceller til en transplantasjon. Hos barn trenger man mindre mengder enn hos voksne, og sjansen er derfor større for at resultatene av behandlingen blir bra. Per i dag trenger man blod fra minst fire navlestrenger for å behandle en voksen. Foreløpig er også stamcellenes holdbarhet svært begrenset.
Stamceller fra nyfødt søsken
Hvis et barn trenger en stamcelletransplantasjon og ingen familiemedlemmer kan være donor, er det mulig å bruke stamceller fra navlestrengsblod til et nyfødt søsken. Rikshospitalet har tilbudt slik behandling i nesten 10 år, men kan bare skje dersom kvinnen allerede er gravid. I motsetning til hva enkelte tror, gjøres slik transplantasjon med navlestrengsblod fra søsken svært sjelden, ca. én gang i året. Denne muligheten markedsføres ikke fordi man er redd for å få såkalte ”bestillingsbarn” eller ”reservedelsbarn”.
Dette er et område som har vært utsatt for mye debatt, senest i 2004 hvor den såkalte ”Mehmet-saken” fikk mye oppmerksomhet i media. Mehmet har en arvelig, livstruende blodsykdom og trenger behandling med stamceller for å bli frisk. Foreløpig er det ingen i familien eller i andre stamcellebanker som har stamceller som passer ham, og det eneste alternativet er at et søsken er donor. Fredag 10. desember 2004 ble det klart at familien får dispensasjon fra bioteknologiloven slik at man ved assistert befruktning sikrer at det nye barnet vil passe som donor for Mehmet.
Ingen nasjonal biobank for navlestrengsblod
Konklusjonen i rapporten er at det ikke er aktuelt å opprette en nasjonal stamcellebank. Stamceller som passer de fleste nordmenn finnes allerede i biobanker Norge har et samarbeid med, og behovet for en nasjonal stamcellebank regnes å være svært liten. I tillegg viser arbeidsgruppen til det økonomiske aspektet hvor en slik biobank for navlestrengsblod ville vært et tapsprosjekt.
Flere politikere har den siste tiden godt imot denne konklusjonen, blant andre stortingsrepresentant Olav Ballo (SV). Hele saken, og mer om stamceller kan du blant annet lese på Nettavisens sider.
Private banker for navlestrengsblod
I dag finnes det flere kommersielle aktører på markedet som tilbyr nedfrysing av barnets stamceller til egen bruk i fremtiden. Slike private foretak har eksistert i flere år, men det er først i den senere tid at slike banker tilbyr tjenestene sine i Norge. Foreløpig fryses ikke stamceller fra navlestrengsblod ned i Norge.
Per desember 2004 var både BioLante AS (Cryo-Save) og CopyGene på det norske markedet med tilbud om privat lagring av stamceller fra navlestrengsblod. Cryo-Save fryser ned og lagrer stamcellene i Belgia, CopyGene i Danmark. Begge firmaene får refs i rapporten på grunn av sin markedsføring. ”Det synes som om den fremtidige nytte beskrives i langt mer positive termer enn det pr. i dag er kunnskapsbasert grunnlag for.” heter det i rapporten.
Arbeidsgruppen synes likevel ikke det er grunn til å nekte de private aktørene å tilby lagring av barnets navlestrengsblod dersom foreldrene ønsker det.
Kilder:
- Opprettelse av biobanker for navlestrengsblod, rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet
- Bioteknologinemda
- Teknologirådet
- VG
- Nettavisen
- CopyGene
- Cryo-Save
