FødselFødselsforberedelserTil partner/ledsager: Forbered deg til fødselen

Til partner/ledsager: Forbered deg til fødselen

Det kan være lurt for partner/ledsager å sette seg inn i hvordan både svangerskap og fødsel er. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Hentet fra Fødselsboken 10921
Det er bra både for deg, moren og ditt forhold til barnet at du deltar på svangerskapskontroller og svangerskapskurs. Du kan ha nytte av å lytte til hva andre som har vært i samme situasjon har å fortelle – prat gjerne med både menn og kvinner. Du finner også mye informasjon i bøker og på nettet.

Være med på fødselen eller ikke?

Det første du må bestemme deg for, er om du ønsker å være til stede under fødselen. Først de siste årene har det blitt mer sosialt akseptert at partner ikke klarer å være til stede. Er dette en problemstilling for deg, bør du snakke med partneren din om det. Det er også mulig å ta dette opp med jordmor eller lege, eller på et svangerskapskurs. Hvis ønsket om ikke å delta skyldes en tidligere vond fødselsopplevelse, kan jordmor være en nyttig samtalepartner når dere skal bestemme dere endelig for om du skal delta. Hvis det er viktig for partneren din at du er til stede, bør du kanskje strekke deg litt lenger.

Det kan være flere ulike grunner til at partner ikke ønsker å delta på fødselen. Som partner bør du tenke nøye gjennom de grunnene du eventuelt har for ikke å delta. Vei dette nøye opp mot den betydningen det har for mor og barnet at du er til stede!

Sett deg inn i hva du kan forvente
Selv om fødsler gjerne går over mange timer, skjer mye så fort at det kan
oppleves vanskelig å henge med. Derfor bør du på forhånd sette deg inn i hva du kan forvente, og være bevisst din rolle. Det er lett å bekymre seg over smertene kvinnen opplever, og man er kanskje redd for å ikke å kunne bidra.

Frykten for å være i veien for mor eller jordmor plager mange, og man er gjerne usikker på hva som egentlig kommer til å skje. Skremmende fødselshistorier har lett for å strømme på så snart folk får kjennskap til det kommende foreldreskapet. Lytt gjerne, men vær selektiv i hva du tar inn over deg. Husk at saklig informasjon oftere er en bedre kilde til fødselsforberedelse.

Mer kunnskap gir mindre bekymringer, og oppmerksomheten rettes inn mot hvilken fantastisk opplevelse fødselen faktisk kan være. Bli med på svangerskapskontroller og konsultasjoner. Her er det rom for samtaler med jordmor og lege om hvordan fødselen vil arte seg. Du og moren bør også delta på svangerskapskurs hvor dere får konkret informasjon om fødsler og rik anledning til å spørre.

Gi støtte, oppmuntring og omsorg


Din viktigste rolle under fødselen er å være støttespiller for moren. Det å bli forelder er like fullt det største underet. Jobb hardt, nyt opplevelsen og ta vare på deg selv oppi det hele.


Fødsler kan være så forskjellige. En normal fødsel for førstegangsforelder er hardt omsorgsarbeid, lite hvile, en sterk følelse av nærhet og fellesskap med kvinnen, og en stor belønning til slutt. Forbered deg og les om hvordan en fødsel foregår, men vær også forberedt på det uventede. Ha lærdommen å støtte deg til om det blir nødvendig, men fokuser på det store øyeblikket.


Fødselsfaser
Fødselen starter med åpningsfasen, som kan bli langdryg. Mange velger å bli hjemme så lenge som mulig. Hold dialog med sykehuset om når dere bør reise inn. Vær likevel klar over at dere kan bli sendt hjem dersom fødselen ikke er i gang (aktiv fødsel starter ved 4 centimeter åpning). Husk at det er bedre å reise inn til fødestedet en gang for mye enn en gang for lite.


I åpningsfasen kan mor ha behov for å bytte stillinger og for smertelindring. Det er i denne fasen mor trenger deg mest, så du får smøre deg med tålmodighet, stå til disposisjon og være fullt og helt til stede.



Den mest fantastiske, men også mest kritiske fasen, er frigjøringsfasen. Nå blir barnet født! Denne fasen går normalt raskere enn åpningsfasen, så følg godt med! Din plass er hos moren – der hodet hennes er – og ikke som observatør. Som regel får dere barnet opp på mors bryst med en gang. Skjer ikke dette, bør du spørre om hvorfor og eventuelt be om det. Ta gjerne noen bilder etter at barnet er født, men ikke la fotografrollen ta overhånd.


Og så – mens barnet får full oppmerksomhet – er likevel ikke fødselen over. I etterbyrdsfasen skal morkake med navlestreng ut. Ikke glem å være til stede, for også nå kan det gjøre godt med omsorg og støtte. Du får heller overlate barnet til andre en stund.


Å bli avvist
Under fødselen kan omsorgen din bli avvist, og du kan nærmest bli utskjelt av moren, som er sliten og full av hormoner. Det må du tåle. Blir opplevelsen for sterk, får du ta deg en tur på gangen.


Forberedt på det uventede
Som ledsager har du en viktig rolle dersom noe uventet skulle skje. Da kan kunnskap og forberedelser komme godt med. Kanskje blir det aktuelt med andre typer smertelindring enn det dere trodde før fødselen? Kanskje må barnet fødes ved keisersnitt? Les og sett deg inn i alt hva en fødsel kan innebære. Da blir du mindre bekymret underveis og kan unngå å smitte moren med din engstelse.



Vær bestemt!
Du kjenner kvinnen din best, og kan hjelpe henne med beslutninger og med å forstå egne behov. Vær bestemt og talsperson for henne dersom du opplever at mor ikke behandles som hun bør, eller hvis noe ikke fungerer som det skal.

Endelig forelder!


Tenk igjennom hvordan du ønsker at den første tiden sammen med barnet skal være. Det blir stadig vanligere at hele den nye familien får bo sammen på sykehuset på familierom på barsel eller på barselhotell. Noen steder er det også mulighet for tidlig hjemreise hvor jordmor kommer på hjemmebesøk. Sjekk hvilke muligheter som finnes der ditt barn skal fødes.


Å få være sammen etter fødselen er viktig, men ikke alltid mulig. Etter en dramatisk fødsel er det kanskje du som får barnet i armene, og ikke mor. Eller kanskje må mor dele rom på barsel, og du må reise hjem alene. Det er like vanlig å sveve i en lykkerus som å oppleve seg overlatt til seg selv full av følelser man ikke helt vet hvordan man skal håndtere. Kanskje bør du alliere deg med noen du kjenner, som du kan prate med om fødselen – gjerne en venn som nylig selv har blitt forelder. Det kan også være deilig å komme seg hjem og få en blund før du stiller opp på sykehuset igjen.


Husk også at du kan be om å få prate om fødselen med jordmor eller annet helsepersonell dersom du opplevde den vanskelig. Be gjerne om å få være med på jordmorsamtalen. Trolig blir ikke dette din siste fødselsopplevelse, og ingen er tjent med at fødselsopplevelsen skal ødelegge denne flotte tiden for deg, heller ikke overskygge gleden ved et eventuelt senere svangerskap og fødsel.


Mor har hatt et nært forhold til barnet gjennom ni måneder og får også en sentral rolle i barnets liv gjennom amming og moderlig omsorg. Ta foreldrepermisjon og vær til stede fra første stund! Dere er to foreldre som skal dele på beslutninger, omsorg og nye arbeidsoppgaver. Noen mødre lar ikke partner få håndtere barnet på sin egen måte, og har et overtak fordi de som regel har mest med barnet å gjøre de første månedene når du jobber på dagtid. Gå derfor aktivt inn for foreldreoppgaven, og krev alenetid med barnet. Det er viktig for deg, barnet, moren og hele familien.


 

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: