Ble tatt med tang – under keisersnittet!

Endelig tid for keisersnittet
Klokken var cirka 9:15 da jeg skulle inn. Idet jeg ble flyttet over på operasjonsbordet, tok nervene overhånd. Tårene kom ukontrollert for nå skulle jeg gjennom det jeg gruet mest for - stikket i ryggen. Jeg har mange timer med nål-jobb på kroppen i form av tatoveringer, men et sprøytestikk skal jeg liksom være så redd for? En gammel mann kom inn. Han må ha vært nærme pensjonsalder. Jeg tenkte at han der ser vel ikke hvor han stikker, men han er jo sikkert den som er flinkest av alle, for han har gjort det i alle år. Jeg må si at jeg så vidt kjente stikket. Utrolig deilig å slippe mange bom som sist gang. Kjente varmen i beina og at det begynte å prikke. Der var følelsen i kroppen min borte, og det var et godt tegn.

De begynte med keisersnittet, og det tok lang tid. Det var visst mye arrvev som de skulle gjennom i livmoren. Arret på utsiden fant de derimot nesten ikke. Inni var det verre. De måtte jobbe seg pent gjennom og de måtte ta seg god tid. Det tok evigheter. Men plutselig hørte vi babygråt  -den beste lyden som fins!

Tar lang tid å sy igjen
Stian ble tatt med for veiing, og pappaen ble med ham. Nå skulle den lange veien for å bli sydd igjen begynne. Og det tok enda lenger tid enn sist. De beklaget hele tiden at det tok så lang tid, men på grunn av det trange vevet så måtte de jobbe litt ekstra. "Ja ja", sa jeg. "Jeg skal ikke gå noe sted". De lo godt da. Etter en stund spurte jeg om de var ferdige, for det kjentes sånn ut. Men da hadde de kun lagt på plass livmoren. Åh hjelp - bli ferdig, tenkte jeg. Da de kom til stiftene sa de at de hadde tekniske problemer. Stiftemaskinen virket ikke, så de måtte finne en ny. Til slutt ble de ferdige -  den halvtimes lange operasjonen hadde tatt en og en halv time.

Les også:

Hvordan skjer keisersnittet?

Er keisersnitt enklere?

Tiden etter keisersnittet

Stian har merker etter tangen
Jeg lå ikke mer enn ti minutter på oppvåkningen før jeg kjente prikkingen igjen. En halvtime gikk, og Stian og pappaen kom på besøk. Han var så søt! Han hadde noen "kloremerker" på siden av hode som jeg fikk vite skyldtes at han hadde blitt tatt med tang! "Hæ? Keisersnitt og tang?" spurte jeg. Ja, det var første gang jordmor hadde opplevd også. Det var fordi arrvevet i livmoren gjorde det så trangt å få ham ut. Men ut kom han, og det er det viktigste. Etter to timer på oppvåkningen fikk jeg komme til rommet mitt, og det var godt. Endelig skulle jeg få være samme med babyen min.

Smerter i etterkant
To dager etterpå var jeg hjemme i godstolen med Stian og kunne endelig slappe av. Jeg har ikke sluppet billig unna smerter, for jeg fikk rimelig mye juling under den lange operasjonen. Selve såret har ikke vært til bry før det begynte å klø en del, men det er jo bare et godt tegn på at det gror. Men muskler og mye innvendig var sårt. Og så hadde jeg en del etterrier som de så pent kaller det. De er utrolig vonde, og jeg kaller det ekstreme menssmerter. Men med paracet klarte jeg å holde smerten på avstand.

Nå har det gått noen måneder og Stian sover godt natten gjennom, og vi ler mye sammen på dagen. Livet er herlig!